Hvordan komposteres organisk materiale, og hvorfor er ferdig kompost så næringsrikt? Lindum har i mange år drevet forskningsvirksomhet på ulik type kompostering, og jobber kontinuerlig med å optimalisere både prosessene og sammensetningene.

Å kompostere betyr å bryte ned organisk materiale biologisk så det omdannes til næringsrik jord og humus. Med organisk materiale mener vi gjerne matrester, hageavfall eller for eksempel husdyrgjødsel.

Kompostering er en prosess som forekommer naturlig i jorden, og har gjort det i all tid, og er en svært effektiv måte å holde viktige næringsstoffer i omløp. Løvet løsner fra treet på høsten og faller til bakken der det råtner, og blir der kompostert og tilbakeført til jorden. Og det er nettopp det kompostering handler om: å tilbakeføre viktige næringsstoffer og organisk materiale til jorden så planter og vekster kan dra nytte av de igjen.

Komposten Lindum lager er noe plantene har veldig godt av, full av sunne jordorganismer!

De fleste av oss har i løpet av livet hatt en komposthaug i hagen, og sett hvordan hageavfall med tiden har blitt til jord. Prinsippene for kompostering er uansett de samme, enten de gjøres i liten skala i hagen, eller stor skala i svære ranker: Der finnes et mikrokosmos av levende organismer som trenger luft og vann for å kunne arbeide. Både sopp, bakterier, meitemark og nematoder er viktige arbeidere i denne prosessen, i tillegg til små insekter og mange andre bitte små skapninger. Og komposten de lager – den er gull verdt! En god kompost er sykdomsforebyggende for planter, og stimulerer samtidig til økt vekst.

Kompostering er en svært effektiv måte å holde viktige næringsstoffer i omløp.

Planter består av både karbohydrater, proteiner, fettstoffer og næringsstoffer, som blir til CO2, vann og mineralske stoffer når de brytes ned. Det er forskjellige mikroorganismer som bryter ned de ulike stoffene, og de deles inn etter hvilke forhold de jobber under. Ekspertene deler prosessen inn i tre faser etter hvilken temperatur komposten har. De kaller det mesofil, termofil og modningsfase. I disse tre fasene er det mye som skjer, og ulike organismer som er spesialister på hver sine områder. I den termofile fasen brytes først det lett omsettelige materialet ned, og når mikroorganismene formerer seg og alle avgir energi, stiger temperaturen i komposthaugen. Da tar bakterier og sopper over arbeidet, og starter på nedbrytningen av de mer tungt omsettelige massene. Når det ikke er særlig mer utnyttbare næringsstogger igjen, vil de fleste bakteriene dø, og temperaturen synker.

Mikroorganismer klarer bare å ta opp oksygen i vann, og det er derfor veldig viktig å tilføre komposteringsprosessen fuktighet underveis. Når disse organismene formerer seg, vil det naturlig nok etter hvert bli mindre tilgang på oksygen. På skolen lærte vi om anaerob og aerob trening, og at våre muskler ikke klarer jobbe lenge uten tilstrekkelig tilgang på luft. Akkurat slik blir det for komposten også, og for å unngå at det dannes anaerobe soner, må komposten vendes eller tilføres luft på annen måte. Da blir komposten eller jordblandingen vi putter komposten i noe plantene har godt av, full av sunne jordorganismer!

Komposten Lindum lager er noe plantene har veldig godt av, full av sunne jordorganismer!