Fra butikken har det kommet, men til søppel skal det bli. På midten av 1900-tallet økte forbruket vårt enormt sammenlignet med hva det hadde vært tidligere. Nesten 70 år senere har fokuset heldigvis blitt endret, og de aller fleste av oss er nå smertelig klar over at bruk og kast ikke er måten å leve på.

Men til tross for gode intensjoner og hyppig kildesortering, fylles dunkene like herlig opp med plastemballasje, glanset og vanlig papir, ting og tang, tjafs og tjufs som ikke lenger virker, som vi ikke lenger trenger, som vi er lei, som vi ikke lenger vil ha eller som vi rett og slett bare ikke vet hva annet vi skal gjøre med. Vi kjenner oss vel alle igjen i en eller flere av disse? Kjekt å ha, kjekt å ha synger Øystein sunde. Synger du med? Med loppemarkeder på alle kanter, gjenbrukscontainere, FRETEX og innbytte er budskapet klart som dagen: forbruket må reduseres og det krever innsats fra hver og en av oss!

De fleste av oss er nok enige i dette, men det betyr ikke at den praktiske gjennomføringen er enkel. Tomatene, kjøttdeigen, pastaen, brokkolien og gulerøttene til dagens middag er pakket i plast, det samme med skyllemiddelet, dorullene, dusjsåpen, sanitærartikler og oppvaskklutene. Vi lever i en verden der emballasjen har tatt overhånd; den ødelegger natur og dyreliv og forårsaker enorme utslipp og kostnader i håndteringen og gjenvinningen.

Kunne du tenke deg å gjøre noen grep for å redusere forbruket ditt, og avfallsmengden i samme slengen? Internett florerer av gode tips, og her har vi samlet noen:

  • 30 % av all bilkjøring i Norge er turer på under tre kilometer. Hvis vi går disse korte turene i stedet vil vi bare med det bidra til å redusere klimagassutslippene med tusenvis av tonn pr år.
  • Ved å sørge for regelmessig vedlikehold av bilen din, ha riktig trykk i dekkene og lærer deg økokjøring, kan klimagassutslippene fra bilen reduseres med 5–10%
  • Du trenger ikke bli en hardbarket vegetarianer for å spise mer miljøvennlig. Hvis alle nordmenn spiste en kjøttmiddag mindre i uka, vil det bidra til at klimagassutslippene fra matproduksjon vil reduseres betraktelig. Og det trenger absolutt ikke være krevende og vanskelig, men rett og slett så enkelt som å bytte ut kjøttdeigen i tacoen med sopp, bønner eller fisk, eller droppe pølsebitene i grønnsakssuppa!
  • Ved å ikke kaste mat, kan hver og en av oss bidra til å redusere klimagassutslippene med 740 kg hvert år. Bruk restene dagen etter, til lunsj eller middag. Tin brødskiver i stedet for hele brød, så vil du ikke oppleve at brødet blir tørt før du rekker å spise det opp.
  • Kildesortering i Norge sparer miljøet for omtrent 1 million tonn CO2 hvert år
  • Gjenvinning av aluminium krever 95 % mindre energi enn å lage ny aluminium. Det er fint å ha i bakhodet når du har spist f.eks. makrell i tomat – skyll boksen godt og putt den i «Glass og metall».
  • Emballasje havner som regel rett i søpla. Prøv derfor å kjøpe produkter med minst mulig emballasje rundt. Bruk refill når det er mulig, og bruk bærenett i stedet for plastposer. Har du som oss lett for å glemme å ta med handlenettene inn i butikken, kan det være lurt å ha noen liggende synlig i bilen eller i veska.
  • Flaskevann er en stor kilde til klimagassutslipp både på grunn av produksjon og transport. I Norge er vi heldige og har tipp topp drikkevann i springen, og med kullsyremaskin kan du til og med få deilig boblevann på en miljøvennlig måte.