Biogassanlegget i Drammen var for Lindum et nytt steg innen prosessindustri, bygget med den beste tilgjengelige teknologien. Anlegget stod ferdig bygget våren 2012, og har siden vært i drift hver dag 24 timer i døgnet.

Lindum behandler slam på to ulike måter. Noe slam komposteres til gjødsel i ranker, og brytes ned naturlig av bakterier, sopp og andre mikroorganismer. Denne prosessen kan du lese mer om her. Den andre metoden går ut på å behandle og omgjøre slam til biogass i vårt biogassanlegg i Drammen. I tillegg til dette anlegget, drifter vi også Den Magiske Fabrikken i Tønsberg som gjør samme jobben på matavfall og husdyrgjødsel. For prinsippet er enkelt: Alt organisk materiale lager metangass når det råtner, og denne gassen kan vi trekke ut og bruke til noe nyttig.

Vårt anlegg i Drammen tar i mot kloakkslam fra 9 kommuner i Drammensregionen, ulike fettprodukter fra industri og storkjøkken og noe septik. Kloakkslam er det restproduktet som er igjen etter rensing av avløpsvannet. Disse fraksjonene inneholder nyttige stoffer som organisk materiale, nitrogen og fosfor, men også kanskje smittestoffer eller miljøgifter. I Norge har forurensningsmyndighetene heldigvis satt strenge krav til hvordan slam skal behandles og stabiliseres, før det eventuelt tilbakeføres til jordbruket.

Kloakkslam er en viktig ressurs som vi kan utnytte til verdifull biogass eller næringsrik landbruksgjødsel.

Verdien av å bruke biogass i stedet for diesel er stor: gassen består av 97 % metan, og inngår i det naturlige kretsløpet da den fremstilles av restprodukter eller fornybare ressurser fra slam, matavfall eller husdyrgjødsel. Mens diesel øker CO2-mengden i atmosfæren, vil ikke biogassen gi netto tilskudd av kulldioksid til atmosfæren når gassen forbrennes i bilmotoren. Dette gjør biogass til dagens mest miljøvennlige drivstoff. I et lokalt perspektiv har det en stor betydning, da Lindum på én dag kan produsere nok biogass til at 30 busser kan kjøre hele 15 timer hver. På sikt vil dette også få en større global betydning dersom mange store byer går over til å bruke biogass til kollektivbusser og andre kjøretøy. Det vil redusere støyen, og eksosen blir renere.

Lindum kan produsere nok biogass på én dag til at 30 busser kan kjøre hele 15 timer hver.

Biogassanlegget på Rygg er under bygging, og startes opp for testkjøring i løpet av september i år. Fabrikken skal i innkjøringsperioden i hovedsak ta i mot matavfall fra husholdningene i Vestfold og Grenland og flytende husdyrgjødsel fra landbruksnæringen som benyttes som erstatning for prosessvann. Av dette skal det produseres klimanøytral biogass og næringsrik biogjødsel.

Den Magiske Fabrikken på Rygg er et stort samarbeidsprosjekt mellom mange ulike aktører, som skal bidra til å oppnå klimamålsettinger lokalt i regionen. Prosjektet ble i sin tid initiert av kommunene, fylkeskommunen og landbruksnæringen i Vestfold. Greve Biogass er et bestillerselskap som er eid av Grenlandskommunene, Vesar, Tønsberg Renseanlegg og noen enkeltkommuner i Vestfold.

Anlegget vil ha en kapasitet på ca. 50.000 tonn våtorganisk avfall per år og vil kunne produsere over 5 millioner kubikkmeter med ren biogass. Gassproduksjonen vil dermed bli 2,5 ganger større enn dagens produksjon ved Lindums biogassanlegg i Drammen.

Råvarene som kommer inn i anlegget er urene og må derfor hygenieres/steriliseres. Dette blir gjort i en ”termisk hydrolyseprosess” hvor slammet trykkokes med damp på 160 grader i 20 minutter. Dette krever et trykk på mellom 5 og 6 bar. Når koketiden er over, reduseres trykket raskt. I den prosessen sprekker cellevegger og fibre og brytes opp i mindre partikler. Dette forenkler jobben for bakteriene som skal omsette ”maten” siden.

Bioreaktorene, eller råtnetankene, er selve hjertet i biogassanlegget, der stabilitet er et viktig nøkkelord. Bakteriene er sensitive, og trenger riktig og jevn temperatur for å jobbe optimalt. Det er to ulike bakteriekulturer som lever i disse råtnetankene, der den ene lager syrer, mens den andre lever av disse syrene og produserer så metangass. Den syredannende bakterien er mer robust enn den metandannende, og det er derfor veldig viktig med god balanse og sirkulasjon, og jevn tilgang på mat. For å passe på dette, tas det jevnlige prøver av kjemien i bioreaktorene. Dersom det skulle oppstå ubalanse, vil konsekvensen bli at de metandannende bakteriene slutter å jobbe, mens de syredannende fortsetter å lage syre. Da vil pHen i reaktoren falle, og massene gå sur.