Klima- og miljødepartementets (KLD) forskrift om fremmede organismer tredde i kraft 1. januar 2016. Hensikten med å forby enkelte planter og vekster er å forhindre at disse skal skade naturmangfoldet. Som hageeier er det viktig å være sitt ansvar bevisst, men hvilke planter er egentlig forbudt og hvilke er på den såkalte svartelisten, og hva er forskjellen?

Informasjonssjef i Opplysningskontoret for blomster og planter(OBP), Tove Ladstein, sier at alle planter som er å få kjøpt i hagesentre skal være lovlige, og her har hagesenteret selv ansvaret for å fjerne forbudsplanter fra sortimentet. Hagesentrene har imidlertid lov til å selge svartelistede planter, så sant de ikke finnes på KLD sin forbudsliste, men skal da opplyse kundene om risikoen.

Så hva skiller forbudte og svartelistede planter og vekster? Artsdatabanken lager risikovurderinger av fremmede planter som har kommet til Norge og som er registrert i norsk natur etter år 1800. Vurderingen gjøres på bakgrunn av plantens potensiale for å spre seg, og hvilken skade den da kan gjøre på norsk natur. Plantene plasserer i én av fem kategorier: Ingen kjent risiko, lav risiko, potensielt høy risiko, høy risiko eller svært høy risiko. De to sistnevnte kategoriene utgjør til sammen det vi kaller svartelisten. Mange av disse er også å finne på KLD sin forbudliste, men langt fra alle.

For oss som hageeiere betyr det at vi må forholde oss til forbudlisten, og ellers opptre aktsomt. Et svært viktig punkt her er å ikke kaste planteavfall i naturen! Slikt avfall kan leveres på de fleste gjenvinningsstasjoner. Kontakt en gjenvinningsstasjon nær deg for mer informasjon.

Fra 2021 vil ytterligere arter havne på forbudtlisten. 

Planter det er forbudt å importere, selge og sette ut: 

Prydstorklokke

Sølvarve

Filtarve

Kjempebjørnekjeks

Tromsepalme

Kjempespringfrl

Hagelupin

Sandlupin

Jærlupin

Sibirbergknap

Gravbergknapp

Parkslirekne

Kjempeslirekne

Hybridslirekne

Rynkerose

Kanadagullris

Kjempegullris

Noen områder av landet vårt opplever større problemer med enkelte vekster enn andre plasser. I noen områder har lupiner fått frøe seg i mange år, og kan avhengig av øynene som ser være enten et fargerikt syn langt veier og i grøfter, eller et uoverkommelig problem. I andre områder har syrin nærmest tatt over vegetasjonen, og krever mye innsats for å holdes nede. Syrin står på svartelisten, men er foreløpig ikke forbud.

Naturvernforbundet har på sin hjemmeside en liste over svartelistede planter og vekster og gode alternativer du trygt kan plante i steden.