Deponiet som ligger bak portene til Lindum i Oredalen er et av Norges mest moderne. Her benyttes rykende fersk teknologi innen 3D-modellering for å prosjektere, bygge og drifte deponiet på en god og sikker måte for nå- og fremtiden.
For folk flest ser deponiet til Lindum i Tofteveien i nye Asker kommune ut som alle andre deponier; et stort anleggsområde med mange store maskiner som tømmer, graver og flytter på masser. Anlegget tok i 2021 imot rundt 350 000 tonn masser, blant disse var lettere forurensede masser fra prosjektet med nye Drammen sykehus og Rygge flyplass.
Noen av massene kan gjenvinnes. Det er gjerne betong der armeringen tas ut og sendes til metallgjenvinning, mens den knuste betongen brukes til å bygge infrastruktur på anlegget. Andre masser som f.eks. forurensede jordmasser lar seg ikke kan gjenvinne, og må derfor deponeres.
Lindum har tatt helt ny teknologi i bruk for dette deponiet som nå kan kategoriseres som et topp moderne deponi:
— Frem til nå har deponier i Norge typisk blitt planlagt og bygget etappe for etappe uten en samlet prosjektering og plan. Det har ført til ekstraarbeid både underveis i driften og etterpå. Vi ønsket å endre på våre metoder, og har gått i gang med å benytte 3D-modellering i arbeidet, forteller Gorm Thune som jobber som prosjektleder og fagansvarlig for deponiteknikk i Lindum.
Da Lindum så behov for å øke staben og tidligere i år søkte etter en maskinfører til anlegget i Oredalen, stod for første gang erfaring med GPS-styring på spekklisten.
Viktig med kontroll på vannstrømmer
Lindums virksomhet gir flere vannstrømmer som må overvåkes og renses. Dette er en viktig del av det samfunnsansvaret vi har påtatt oss med å håndtere forurensede masser. En kjent utfordring der det drives deponier, er sigevann. Det er nedbør som har reist gjennom deponiet og på veien tatt med seg organiske partikler med små doser forurensning. Dette vannet må derfor renses før det kan slippes tilbake i naturen.
I 2021 oppgraderte Lindum Oredalen sin sigevannsdam, og etablerte et nytt renseanlegg. Prosjektet hadde en kostnadsramme på 20 millioner kroner. Dammen samler opp vannstrømmene og utgjør første rensetrinn i prosessen.
— Hensikten med dammene er å få vannet til å stå i ro slik at partikler faller til bunn. Forurensningene er partikkelbundet, så når vannet går videre fra dammen er det allerede mye renere, forklarer Hilmar T. Sævarsson, direktør for drift og produksjon. For å sikre at renseprosessen fungerer som den skal, tas det jevnlige prøver. Alt vann i tilknytning til deponiet overvåkes. Faste analyser gjøres minimum fire ganger pr. år.