– I begynnelsen forpestet vi hele Skogerbygda og alle ønsket oss dit pepper´n gror. Naboene kom inn på kontoret mitt, slo i bordet og var skikkelig forbanna på oss, sier Pål Smits. Starten på Lindum-eventyret var en krevende periode. Men i de 20 årene etterpå har det meste gått oppover.

Vi har absolutt grunn til å være kjempestolte over det vi har fått til på Lindum, sier Pål Smits. Han sitter foran en vegg som er laget av knust glass på møterommet Makro på Lindum rett sør for Drammen og blir intervjuet i forbindelse med konsernets jubileumsfilm. Han lener seg tilbake og forteller om den første tiden.

Oppstarten

I 1997 vedtok Drammen kommune og åtte nabokommuner en felles avfallsplan for Drammensregionen. Innbyggerne skulle begynne å sortere avfallet, blant annet matavfall. Drammen kommune skulle være vertskap for et anlegg som kunne behandle matavfallet, og anlegget skulle bygges på Lindum.

– Vi skjønte fort at vi måtte flytte ut til Lindum for å være på lag med de som allerede jobbet her. De var veldig alene her ute og det var kummerlige forhold. Jeg bestilte opp brakker og jeg husker Bjørn Øivind kjefta på meg fordi jeg bestilte så mange kontorplasser, sier Pål. Bjørn Øivind Østlie var leid inn som daglig leder for etablering av bedriften og Pål som prosjektleder for all utbygging. Under ansettelsesintervjuet ble Pål spurt om hva han synes om å være leder for Nord-Europas ledende avfallsbedrift.

– Jeg holdt på å dette av stolen. At det skulle bli så stort hadde jeg ikke tenkt på, men det trigget meg, sier han, og legger til at det fort ble for liten plass i brakkene. Noe av det første Bjørn Øivind og Pål skulle ta tak i var punkter fra reguleringsplanen som trafikk, deponigass, avløpsslam og sigevann. Parallelt skulle de få på plass en ny løsning for å behandle det våtorganiske avfallet som ble samlet inn.

– Alle prosjektene vi har holdt på med viser at Lindum er en seriøs virksomhet som tenker fremover. Som er villig til å bruke ressurser og tid på det.

Adm. dir. Pål Smits

Et stort hull

– Å kompostere matavfall utendørs uten å ha noe særlig erfaring med det, skal man ikke gjøre. Det er vår erfaring. Men vi hadde ingen lukket løsning den dagen kommunene startet opp med å samle inn matavfallet. Den gang gikk alt ned i et stort hull med unntak av slam og litt hageavfall, forteller Pål.

Styret i Lindum hadde gjort studier og kommet frem til at kompostering ikke var den beste løsningen. Det optimale ville være et biogassanlegg og eventuelt en etterfølgende kompostering. Men ingen i Norge var enige med Lindum. Alle mente at kompostering var løsningen, og derfor måtte de sette i gang med utendørs kompostering.

Drømmen om et biogassanlegg

– Det var tungt å svelge at det ikke ble noe felles biogassanlegg for behandling av Drammensregionens matavfall den gangen. Da falt det som opprinnelig var grunnlaget for at Lindum ble etablert som bedrift, sier Pål. – Men vi bestemte oss for at her må vi bare jobbe videre og komme opp med andre løsninger.

Utendørs kompostering startet opp og det måtte bare gå galt rent luktmessig. Det var i denne perioden Lindum ble ønsket dit pepper´n gror på grunn av lukta. De var nødt til å gjøre noen ekstraordinære tiltak.

Komposteringsmetodene har kommet langt på 20 år. I Oredalen komposteres nå slam i store plastpølser, agbags, som forhindrer lukt.

Kloke hoder

– Det var full storm. I et intervju på TV ble Jan Petter, Lindums fremste ekspert på kompost, spurt om hvor lang tid det ville ta å bli kvitt lukta. “Om 14 dager er den borte”, svarte han uten å vite hva han svarte på. Heldigvis hadde han en løsning på lur: Å etablere en biocelle i deponiet med kontroll på utslippene. Lukta ble borte og det er det første store eksempelet på hvordan våre kreative medarbeidere har funnet fantastiske løsninger, forteller Pål stolt.

Parallelt ble det bestilt et midlertidig komposteringsanlegg som skulle håndtere 6–7.000 tonn med matavfall. I virkeligheten klarte det å håndtere ¼ av det. Da utviklet vi en egen komposteringsmetode og anlegget fikk økt kapasiteten med 400 %. Anlegget står der fortsatt, men produksjonen er nå stoppet – men har virkelig gjort jobben sin.

– Flere ganger må jeg si til meg selv at konfliktene med lukt, støv og støy er bagateller å regne sammenlignet med det bidraget Lindum gjør for å redusere utslippene i Norge, men for naboene var det forferdelig i en periode, sier Pål.

Sære ideer

– I disse 20 årene som har gått, har vi hatt en del sære tanker og ideer på Lindum. At de ansatte er kreative og utvikler ideene sine er avgjørende for Lindums suksess. Vi får oppmerksomhet fra likesinnede som har lyst til å jobbe med oss og får midler fra både Norge og EU til å gjennomføre prosjekter som bidrar til et renere miljø, sier Pål.

– Alle prosjektene vi har holdt på med viser at Lindum er en seriøs virksomhet som tenker fremover. Som er villig til å bruke ressurser og tid på det. Det var avgjørende for at vi vant konkurransen om å rense gamle skytebaner rundt omkring i Norge for Forsvarsbygg og drift av Den Magiske Fabrikken i Tønsberg.

Litt om fremtiden

Og nå behandler Lindum matavfallet fra hver femte nordmann, noe som betyr at matavfallet fra over 1 million nordmenn havner i Lindums biogass- og komposteringsanlegg. Den Magiske Fabrikken gir ringvirkninger for å videreutvikle en del av de prosjektene Lindum allerede har jobbet med og gjør Lindum mer konkurransedyktige.

– Vi har jo vokst jevnt og trutt. Da vi kjøpte Lindum Bioplan vokste vi veldig. Så vant vi anbudskonkurranse på drift av fem gjenvinningsstasjoner i regionen, og samtidig bygger vi opp virksomheten på returtrevirke, sier Pål. – Da må vi også forbedre og utvikle organisasjonen slik at vi kan håndtere veksten som har vært og forberede oss for videre vekst. Moderne teknologi må på plass for å gjøre oppgavene enklere for oss så vi kan bruke tiden på det som er viktig. Nemlig å skape verdier og leve opp til visjonen vår som er veldig tydelig:

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering – for miljøets skyld.