De tar seg av 20 000 tonn i året – en avfallsstrøm de færreste ser.

Når du går inn på OBA, oljebehandlingsanlegget i Drammen, er det første som møter deg en tyngre industrilukt – en blanding av olje, fuktig sand og metall som ligger i rommet. Deretter kommer lydene: dype, mekaniske vibrasjoner som sitter i gulvet, pumper som går kontinuerlig, masser som flyttes og vann som sirkulerer gjennom rør og tanker. Det er ikke stille noe sted, men likevel finnes det en egen ro i det som for en utenforstående kan oppleves som kaotisk. 

Oljebehandlingsanlegget i Drammen er ikke polert. Det er skittent og rått, og nettopp derfor ærlig og ekte. Her går rundt 20 000 tonn oljeholdig sand og slam hvert år gjennom prosesser som sikrer at forurensede masser håndteres riktig og i tråd med regelverket. 

Midt i dette står Jon Kjetil, Erlend og Skwisgaar. Tre blide fagfolk som møter deg i døra med et smil, til tross for at anlegget bak dem jobber tungt og uavbrutt. Kontrasten er tydelig: Bak dem beveger massene seg gjennom systemene, foran deg står tre personer som virker fullstendig hjemme i omgivelsene. «Velkommen inn», sier de. 

De har ansvar for den daglige driften av anlegget og sørger for at oljeforurensede masser fra gravearbeid, industri og annen virksomhet blir mottatt, kontrollert og behandlet på en forsvarlig måte. Arbeidet krever både teknisk forståelse og praktisk gjennomføringsevne. Massene som kommer inn skal klassifiseres og dokumenteres, prosessene må overvåkes og justeres, utstyr vedlikeholdes og tanker fylles og tømmes etter faste rutiner. Driften er kontinuerlig og forutsetter nøyaktighet i hvert ledd. 

Oljeforurensede masser krever spesialbehandling for å unngå spredning av miljøgifter, og teamet på OBA bistår derfor entreprenører, kommuner og industri med trygg mottakskontroll og forsvarlig behandling. Oljeholdig slam og sand er en avfallsstrøm de fleste av oss aldri ser, men som det er helt avgjørende å håndtere riktig. 

Når døren inn til kontrollrommet lukkes bak oss, dempes de mekaniske lydene merkbart. Her inne erstattes rå kraft med oversikt. På skjermene følger de prosessene i sanntid og ser hvordan massene beveger seg gjennom anlegget. Det som kommer inn i flytende form skal gjennom behandling før det kjøres videre, og må gjennom en prosess der det går fra flytende til mer fast, før det kan leveres til deponi. Vannet tas ut, renses og brukes på nytt i anlegget og resterende overskuddsvann går til det lokale renseanlegget på Solumstrand. Alt som kommer inn må overvåkes og følges opp, og tankene fylles og tømmes etter plan. 

For en utenforstående kan det virke overveldende. For Jon Kjetil, Erlend og Skwisgaar er det hverdagen. For dem handler det ikke om kaos, men om kontroll, faglighet og ansvar – hver eneste dag, gjennom 20 000 tonn i året. 

Så neste gang du for eksempel vasker bilen i en vaskehall og ser det skitne vannet renne bort, kan du tenke på hvor det faktisk ender. Hos Jon Kjetil, Erlend og Skwisgaar.