Hvorfor trenger vi deponier?
Utbygging av infrastruktur er en viktig del av samfunnsutviklingen. Vi har behov for bedre sykehus, nye jernbanestrekninger og broer. For å bygge nytt må ofte noe gammelt rives. Jord- og gravemassene under en bensinstasjon kan over tid ha blitt oljeforurenset. På en nedlagt industritomt kan det vise seg å være forekomster av ulike kjemikalier som må graves ut og tas hånd om før området kan omreguleres til boliger eller skole. Gjenvinningen har kommet langt, men fortsatt finnes forurensede masser som det ikke er trygt å sende tilbake i sirkulasjon.
Tryggere samfunn
Med mer kunnskap kommer et større ansvar. Vi vet nå mye mer om de ulike stoffene vi omgir oss med enn før, og det forplikter. Kunnskapen om og regelverk for avfall som inneholder miljøskadelige stoffer gjør at vi kan fange opp avfallet, og samle det på en trygg plass, i stedet for at det blir liggende og forurense miljøet rundt.
Deponier er strengt regulert i Norge. Hvert deponi har en tilhørende tillatelse som beskriver alle forhold som må overholdes i og etter driftsperioden. Dette blir fulgt tett opp av myndighetene. Lindum og andre aktører som driver deponi er forpliktet til å drive etterdrift i minimum 30 år etter at deponiet er avsluttet. Etterdrift innebærer blant annet overvåking av vannkvalitet og eventuelle gassutslipp, og iverksetting av tiltak hvis overvåkingen viser at det oppstår mulighet for forurensning fra deponiet.
Avfallspyramiden
Avfallspyramiden illustrerer norsk avfallspolitikk sin prioritering, og stadfester deponi som siste utvei. I dag kan stadig mer avfall flyttes oppover i pyramiden, og brukes på nytt. Noe må fortsatt på grunn av sine egenskaper deponeres.
Årsaken til det kan være at det ikke finnes teknologi eller metoder for å gjenvinne det, at det mangler etterspørsel etter produktet eller at avfallet inneholder miljøgifter som trenger trygg forvaring.
Uten trygge lagringsplasser for miljøskadelige stoffer ville mennesker, dyr og natur bli kontinuerlig eksponert for dem. Moderne deponier bidrar slik til at det sirkulære samfunnet er bærekraftig.
En moderne konstruksjon
Ingen deponier er helt like. Noen er bygget på gamle søppelfyllinger, mens andre bygges fra bunnen der for eksempel stein og pukk har vært sprengt ut, og etterlatt et krater i naturen som må fylles igjen. Det enkelte deponiets utgangspunkt styrer hvilken teknikk og struktur som brukes, men alle deponier konstrueres og bygges på den måten som best ivaretar oppgaven: Trygg oppbevaring.
I moderne deponikonstruksjoner er disse stegene vanlige:
1. Prosjektering og planlegging
Før første skuffetak gjøres med gravemaskinen, er et massivt prosjekteringsarbeid gjort for å sikre alle momenter: Planlegging av stabilitet, kotehøyder, drenering, fallretninger, plassering av rør og kummer, overvannshåndtering og endelig topografi for avslutning av deponiet i fremtiden.
2. Dobbel bunntetting
Bunntettingen består av flere tette lag som utgjør uavhengige barrierer mot at vann og forurensning skal lekke ut av deponiet og at grunnvann kan lekke inn. Regelverket sier at deponier skal ha dobbel bunntetting. Det innebærer en geologisk og en kunstig barriere. Den geologiske barrieren kan være et tykt lag med leire, eller spesiallagde leirmembraner. Disse materialene har svært lang levetid. Så legges det en tykk, sammensveiset membran av plast over hele bunn og sider.
3. Drenering og rør
Så lenge deponiet er under oppfylling vil nedbørvann som lander oppå deponioverflaten kunne infiltrere massene og sige nedover mot bunnen av deponiet. Et dreneringslag av pukk legges i bunnen av deponiet, over bunntettingen, for å samle regnvannet som har vært i kontakt med massene. I dette laget legges det ut dreneringsrør som samler opp vannet slik at det kan føres videre til rensing.
4. Rensing av vann
Vannet fra deponiet ledes gjennom rør til et renseanlegg som varierer i utforming avhengig av lokale forhold og behov. Ofte er det første rensetrinnet at vannet fra deponiet ledes til en åpen dam. Dammen tjener også en rolle som en buffer som vil fordrøye større vannmengder hvis det regner mye på kort tid. Videre går vannet til et renseanlegg som gjør vannet rent nok til at det kan slippes ut. Noen steder slippes det til sjøen, andre steder til et lokalt vassdrag eller til et kommunalt avløpsanlegg. Myndighetene stiller strenge krav til kvaliteten på vannet som slippes ut. Dette er regulert i tillatelsen som det enkelte anlegget har fått fra Statsforvalteren.
5. Oppfylling av deponiet
Deponier fylles oftest etappevis, noe som betyr at man først fyller opp en del, før man går videre til neste. Masser legges i horisontale lag og komprimeres for å oppnå stabilitet. Noen typer fraksjoner har spesielle krav til etterkontroll og/eller rensing av drenert vann. For å imøtekomme dette, bygges det egne deponiceller med tette membraner og separat drenering, adskilt fra øvrige masser i deponiet. Dette vannet føres i rør til behandling før det så inngår i øvrige vannføringssystem på deponiet.
6. Topptetting – Et endelig lokk
Når deponiet er fylt opp blir det tettet mot inntrenging av vann på toppen. Topptettingen er den aller viktigste sikringen av deponiet for fremtiden, for når ikke vann kan komme inn, vil det heller ikke komme miljøgifter og uønskede stoffer ut av deponiet. Til dette brukes en liknende tetningskonstruksjon som i bunnen, sammen med beskyttelseslag, dreneringslag og opparbeidelse av den overflaten som området skal ha til slutt, avhengig av hvilken etterbruk det er planlagt for.
7. Etterbruk
Hvilken etterbruk deponiarealene skal ha etter avslutning og topptetting er som oftest bestemt i reguleringsplanen for området. Noen steder skal det etableres vegetasjon, f.eks. jordbruksarealer eller skog, mens andre steder er området på toppen av det avsluttede deponiet tiltenkt næringsarealer.
8. Overvann
Overvann er vann på overflaten av terrenget. Allerede ved planlegging av deponiet legges det vekt på robuste og trygge overvannsføringer i driftsperioden og for det avsluttede deponiet. Deponiene konstrueres slik at de skal holde tilbake overflatevann ved store nedbørmengder. Slik sikrer vi at vann ikke kommer på avveie, eller at flomvann kan skape ødeleggelser på deponianlegget eller omgivelsene. Overvannsløsninger blir planlagt og dimensjonert i hht. krav fra myndigheter, og det beregnes inn økt kapasitet på grunn av forventede framtidige klimaendringer.
Fra søppelfylling til moderne deponi
Deponiets utvikling har blitt formet av økt kunnskap, ny teknologi og endringer i regelverk.
Dynga gjør sitt inntog
Fra 60-tallet ble søppel, kloakkslam, kjemikalier og bilvrak dumpet på samme plass, og lekkasjer av giftstoffer, lukt og forsøpling til omgivelsene ble et problem.
Gjenvinning ble et begrep
Fra tidlig 90-tall startet mange kommuner med arbeid knyttet til gjenvinning. I Drammen var oppgaven om å behandle matavfall hovedårsaken til at Lindum ble etablert. Man så at datidens fyllinger var langt fra en bærekraftig løsning, og arbeidet mot økt gjenvinning fikk fart.
Regelendringen som endret alt
I 2009 kom et forbud som endret deponiene for alltid: Nå var det ikke lenger tillatt å deponere organisk avfall. Deponiets primærrolle som trygg lagring av forurensede masser tok form.
Avanserte konstruksjoner
Masser som inneholder miljøgifter som ikke kan vaskes rene må håndteres. Teknologi som 3D-modellering og GPS-sporing gir full kontroll på massene, og deponikonstruksjonene blir mer avanserte og robuste.
Massegjenvinningen kommer
Fremover vil samfunnet lære seg hvordan de skal benytte gjenvunnet grus og stein, i stedet for varer fra dagens pukkverksdrift. I takt med dette settes det fart på gjenvinning av masser, og vaskeanlegg for stein er blant løsningene som skal bidra til at mengdene som må deponeres blir redusert betydelig. Trygge og robuste deponier vil fortsatt være viktig for de masser og stoffer som trenger trygg forvaring.
Forskning gir resultater
Det er flere tiår siden ingeniører, forskere og akademikere fattet interesse for avfall som fag. Forskning har vist seg å være helt sentral for utviklingen av effektive og gode løsninger. Selv om vi har kommet langt, tror vi dette bare er begynnelsen.
Vi har hele veien heiet på lovendringer og innstramminger, og mener de har utfordret Lindum og bransjen til å forske på og utvikle enda bedre løsninger og metoder som gjør mengdene som må deponeres mindre, deponiene tryggere og miljøet renere.
Våre deponier
Lindum driver i dag flere deponier, og innehar en bred og sammensatt kompetanse innen deponifaget som strekker seg fra prosjektering til utførelse, overvåking og avslutning. Vi har drevet deponier siden vår begynnelse, og er en av landets fremste aktører på dette området.
