Deponi på Egge tilbakeføres til landbruk
— Dette ser kanskje ut som et helt vanlig jorde, men det har faktisk vært et deponi, forteller Aud Helene Rosenvinge. Hun er prosjektleder for arbeidet Lindum nå nærmer seg målstreken av med å avslutte deponiet i Egge utenfor Drammen.
800 000 lettere forurensede masser legges lokk på
På området har det vært drevet grustak siden 50-tallet, og etter endt drift stod et stort hull i landskapet igjen. Lindum gikk da inn og sammen med tre grunneiere etablerte deponiet Lindum Egge AS. Over en tiårsperiode har deponiet tatt imot i underkant av 800 000 kubikk lettere forurensede masser, i hovedsak gravemasser og betong. Nå blir snart portene lukket for godt og avslutningsarbeidet skal ferdigstilles i løpet av det neste året.
Tilbakeføres til landbruket
Å tilbakeføre området til landbruk har vært planen hele veien. Grunneierne er bønder, og før grustaket var det et landbruksområde akkurat her. Aud Helene kan fortelle at bruksmulighetene fremover er mange; gartneridrift, korn, frukt eller gress. I første omgang er det sådd en frøblanding som kan brukes som beite eller slås og brukes til dyrefôr.
Avslutningsarbeidet gjøres etappevis for å høste erfaringer underveis. Det finnes mange deponier som er avsluttet i Norge og tilbakeført til landbruk, friområder, industri, boliger eller annet, men med blandede resultater.
— Ettertiden har vist at det i flere tilfeller ble undervurdert hvor mye masser som må legges over for å få gode vekstforhold, forklarer hun. Flere steder har gasslekkasjer fra nedlagte deponier også gitt store utfordringer. På Lindum sitt deponi i Egge er det bare jord og stein som ligger lagret, og dermed ingen gassutvikling.
— Jeg kjenner ikke til noen som har avsluttet på akkurat denne måten før, forteller hun og sikter til det grundige forarbeidet som er lagt ned.
Med kjærlighet for fruktbar jord
Nøyaktig to meter og tretti centimeter med jord, bygget for å gi landbruksvekster det beste utgangspunktet, er lagt over de tette leirdukene som utgjør selve lokket på deponiet. Aud Helene viser rundt. Underveis ser hun små spirer i bakken, og peker de ut. Gressfrøene som ble sådd for bare fem dager siden har brutt jordskorpen.
— Vi har lagt mye vekt på jordreseptene som brukes her. Vi har gjort dyrkingsforsøk i lab, og samarbeidet med blant annet NIBIO for å finne en ideell sammensetning og mengde for formålet, forklarer hun og fortsetter: — Vi har vært opptatt av å kjøre minst mulig med tunge maskiner over jorden for å bevare jordstrukturen slik at alt ligger til rette for god dyrking.
Et krevende arbeid
— Å avslutte et deponi er krevende arbeid, og det er mange hensyn som skal tas, forteller den engasjerte prosjektlederen.
Én meter under bakken er det lagt et dreneringssystem for å lede overflødig vann bort. Vannhåndtering er en viktig del av et deponi mens det er aktivt, men også når det er avsluttet. Vann skal ikke slippe ut fra de deponerte massene, og det skal heller ikke trenge vann inn. Regnvannet må derfor ha en plass å gjøre av seg når det blir mye av det.
— Vi har en utslippstillatelse som gir føringer for hvordan vi kan gjøre dette, fastslår hun.
«Vi har lagt mye vekt på jordreseptene som brukes her.»
Samfunnet trenger trygge deponier
Aud Helene har jobbet tett på deponiområdet i en årrekke, både fra kontorpulten, men også ute i felt hvor hun blant annet tar vannprøver fra Lindums aktive deponier og følger opp analyseresultatene.
— Samfunnet vårt trenger å få anbragt forurensede masser på en trygg måte, og dermed trenger vi også deponier, forklarer hun.
Lindum plikter å drive det som kalles etterdrift av sine deponier så lenge Statsforvalter mener det er nødvendig. Dette gjelder minimum i tretti år, og handler om å ivareta overvåking og kontroll.
Mer landbruksareal til frodige Egge
Gevinsten her er et trekløver; her har forurensede masser blitt tatt trygt hånd om, et sår i landskapet er tettet igjen og området skal brukes til landbruk. Underveis i prosjektet er det tatt hensyn til en vikinggrav som ligger tett mot deponiet. Turstier i nærheten er også ivaretatt.
— Lier har lang tradisjon med dyktige gartnere og bønder, og er en grønn kommune. Om fem år håper jeg å se epletrær eller vinranker når jeg svinger oppom, smiler Aud Helene som i tillegg til å lede avslutningen av deponiet også avslutter sin tid i Lindum kommende høst og trer inn i pensjonistenes rekker hvor det blir mer tid til å nyte de små ting:
— Kanskje jeg en dag kan få smake på vin herfra? Undres hun.