Hvor mye betyr det å bry seg?
— Hei, jeg heter Lasse og jeg er rusavhengig. Slik åpner vår Lindumkollega samtalen som skal handle om hans reise gjennom rusen og ut på den andre siden. I anledning verdensdagen for psykisk helse 10. oktober ønsker Lasse å dele sin historie, og vi, hans kollegaer i Lindum, beundrer hans mot.
— Å dele om dette, igjen og igjen, er en tilfriskning for meg.
Slik åpner vår Lindumkollega samtalen som skal handle om hans reise gjennom rusen og ut på den andre siden.Å være rusavhengig regnes som en sykdom som rammer blindt, som ingen har skyld i, men som er ens eget ansvar å leve med. Det er et ansvar Lasse kjenner på hver dag. Samtidig kjenner han også mye takknemlighet ovenfor dem som tok tak, brydde seg nok og hadde troen på at han kunne bli rusfri. En takknemlighet til kollegaene på Lindum.
Å bry seg kan bety nesten alt
— Starten på rusen handlet for 20 år gamle meg om å få styrke og mot til å bli den kule personen jeg ville være i sosiale settinger. Og det var vanskelig å legge vekk, for det funket veldig bra for meg, forteller han. Snart var det ikke rus bare i lystige lag, men også i hverdagen.
— Jeg føler ikke at jeg kan takke kollegaer nok for at de beskyttet meg og brydde seg. Jeg kunne jo endt opp på en arbeidsplass hvor jeg fikk sparken, men i stedet opplevde jeg en tålmodighet og forståelse.
Men det har vært nok av ganger han har tenkt at det er nettopp sparken han fortjener:
— Jeg har jo ikke vært en bra ansatt. Jeg har sagt så mange ganger i ettertid: Er det noen som fortjener å miste jobben, så var det meg i de årene dette pågikk.
«Er det over nå?»
Dagen da alt snudde, og alvoret begynte å synke inn husker han godt:
— 17. august 2014 kom jeg på jobb ruset, og sjanglet inn for å hente nøkkel til bulldozeren. Jeg trodde jeg spilte godt, men rakk vel akkurat å sette meg i setet før lederen min hentet meg.
Så skjedde mye. Han fikk beskjed om å møte nykter til et møte på jobb dagen etter, og fikk der tilbud om å prate med en kollega og tidligere rusavhengig som med mye erfaring innen feltet ikke bet på de samme unnskyldningene om stress og mangel på forståelse fra alle rundt.
— Han lyttet til meg og sa «vil du ha hjelp?», og jeg svarte «ja», forteller Lasse og legger til: Jeg skjønte ikke egentlig hva det innebar, men tenkte det var lurt å være medgjørlig for å beholde jobben.
Kollegaen tok noen telefoner både internt og til behandlingssted. I løpet av timer kjørte de dit, og da kollegaen hadde sluppet han av snudde han seg og sa «Og forresten, du skal være her i 8 uker».
— Jeg husker at jeg spurte han som kjørte meg til behandlingsstedet: «Er det over nå?» og han svarte «Ja, hvis du vil». Jeg ble overrasket over hvor lettet jeg ble.
Et liv før og et liv etter
8 uker er blitt til 10 år. Livet som rusfri har mye å tilby, men Lasse forteller også om følelsen av å ha blitt sosialt avstumpet fordi så mye av det sosiale på jobb og i vennegjeng foregår med alkohol.
— Det er en jevnlig påminnelse om hva jeg ikke kan gjøre. Når jeg hører en brusboks åpnes, eller en ølboks, er det som en rusavhengig jeg snakker til meg selv, og minner meg på at jeg ikke skal skli ut på den veien igjen, forklarer han.
En skjebne som utvilsomt tar mye energi, og en sorg over å ikke kunne være så sosial som han helst skulle ønske. I sum er han likevel ikke i tvil om at det er grønne tall:
— Det jeg får som rusfri har mye høyere verdi enn alternativet. Alt i alt er jeg nok mer sosial nå, og jeg har funnet ut at min superkraft er at jeg bestemmer når jeg skal dra hjem.
I dag som da har Lasse tittel maskinfører, men har i tillegg ansvar for Lindums varemottak. Han er Hovedverneombud og en nær og kjær kollega for veldig mange. Han byr også på en liten anekdote som underbygger hvor langt han har kommet:
— Tidligere fikk jeg ikke lov til å drikke alkohol på Lindumarrangementer, mens nå er jeg en av få som har tilgang til hallen hvor vi lagrer øl og vin som skal destrueres. Jeg tolker dette som tillit, humrer han.
Verdensdagen for psykisk helse har i år fokus på å vie 8 minutter av dagen til å ringe noen man kjenner for å prate. Å prate med noen man bryr seg om kan bety mer enn vi aner, og som i historien til Lasse kan det å bry seg også endre liv. Lindum har gjennom en lang årrekke vært IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv), og har knyttet oss til AKAN-programmet som bl.a. forplikter til å tilrettelegge for alkoholfri deltagelse på sosiale arrangementer.
