Vi flytter inn i nytt laboratorium
Antall og omfang av forskningsprosjekter – og aktiviteter er stadig økende. Vi vokste derfor ut av gammelt laboratorium, og er nå klare for å vokse inn i et splitter nytt med moderne utstyr og stor plass.
Videreutvikling av gode og trygge løsninger for avfall
De nye laboratorium-lokalene er en seksdobling fra tidligere, og Lindum har nå 180 kvadratmeter boltreplass. Laboratoriet er utstyrt med nytt og moderne utstyr som vil gjøre det mulig å ha flere og mer teknisk krevende prosjekter gående samtidig. Dessuten vil muligheten for å gjennomføre flere tester og analyser på egenhånd føre til at prosessene blir mer effektive.
Lindum tar seg av forurensede masser, behandler organiske fraksjoner i biogass- og komposteringsanlegg, håndterer og gjenvinner returtrevirke og leverer løsninger til lukthåndtering. Mye av det de gjør kan puttes inn i samlebetegnelsen ressursutnyttelse. For å videreutvikle gode og trygge løsninger for avfall må Lindum ha et laboratorium som både er innovativt og moderne for å møte fremtidskravene.
«Jeg har ønsket meg nytt laboratorium i snart fem år, og jeg er utrolig takknemlig for at vi nå har fått det til»
Knytter FoU tettere til administrasjonen
Tilblivelsen av nytt laboratorium har vært en omfattende prosess. Prosjektleder i Lindum, Bjørn Ivar Nord, kan fortelle at behovene har økt med tiden.
– Vi så tidlig at vi vokste ut av det gamle laboratoriet, forteller Nord. For mens prosjektene økte i omfang og kompleksitet, kunne ikke det lille laboratoriet lenger tilfredsstille alle tekniske og byggrelaterte krav. – Vi brukte god tid i detaljprosjekteringen slik at ny lab ikke bare tilfredsstiller dagens behov, men også er rustet for det som vi tror kommer i fremtiden.
Her er tre fasiliteter: Lab for deponi, lab for biologisk og en finlab. Det har også alt det tekniske som trengs i henhold til HMS, soneinndeling, kjemikalieskap og avtrekksskap, for å nevne noe.
Lindum ønsket å knytte FoU-avdelingen tettere til administrasjonen, og valgte derfor å sprenge bort en kolle slik at det nye laboratoriet nå ligger vegg-i-vegg med administrasjonsbygget.
– Det vil bli et viktig utstillingsvindu for besøkende, og er et strategisk valg for å virkelig vise at vi satser på FoU-aktiviteter, forteller Nord.
Store muligheter
I nytt laboratorium skal Lindum fortsette med faste arbeidsoppgaver som overvåking, optimalisering av prosesser og kvalitetssikring av råvarer og produkter. Nye fasiliteter gir også større utviklingsmuligheter. Prosjektingeniør i Lindum, Katarzyna Krajewska, har sett fram til nytt laboratorium i lang tid og gleder seg til å ta fatt på nye prosjekter.
– Jeg har ønsket meg nytt laboratorium i snart fem år, og jeg er utrolig takknemlig for at vi nå har fått det til, sier hun og forteller videre om at FoU-arbeidet Lindum legger ned handler om å tilby sirkulære konsepter som vil virke direkte inn på landets klima- og miljømål.
Hun snakker engasjert om ulike prosjekter og oppgaver det nye laboratoriet skal hjelpe Lindum med å løse. Simulering av anaerob nedbrytningsprosess for å øke gassutbytte, bruk av dampteknologi i håndtering av jordmasser infisert med fremmende arter, næringsutnyttelse og og urban dyrking er noe av det som nevnes. Og selv om vi andre ikke forstår helt hva alt dette er og innebærer, er det lett å henge med på at fremtidens løsninger kan se dagens lys nettopp her hos Lindum.
Avfall med stort potensiale
Det nyeste tilskuddet i FoU-avdelingen er 27 år gamle Katinka Krahn. Hun har mastergrad i miljø og naturressurser, ledelse og politikk og startet i Lindum i august i år. På spørsmål om hvilke muligheter nytt laboratorium vil gi, er hun klar i sin tale:
– For det første vil det gi mer plass til å utføre større eksperimenter. Nå blir det lettere å jobbe sammen. Jeg tror også ny lab vil åpne for spennende samarbeid med andre aktører, sier hun og legger til:
– Forskningen Lindum gjør på biokull er spennende og interessant. Også utenfor Norges grenser. Nå rigger vi oss for videre vekst, og vi gleder oss til å se hva vi kan få til i fremtiden. Det nye laboratoriet viser at Lindum investerer betydelig i mer miljøvennlige måter å drive deponi og avfallsanlegg.
For tiden jobber Krahn med flere prosjekter. Et av disse går ut på å finne ut om biokull laget av biomassen fra biogassanlegget kan brukes til å rense miljøgifter, da spesielt en type miljøgift som kalles PFAS. PFAS er en fluorforbindelse som er skadelig for helse og miljø, og som tidligere har vært brukt i brannskum og skismøring og derfor forekommer i grunnen ulike steder i Norge. Denne forurensningen må håndteres på riktig måte, og Lindum er en av to aktører i Norge som i dag har tillatelse til å ta imot slike masser.
For fremtiden har Krahn store mål og ønsker, og hun legger ikke skjul på at hun brenner for det hun jobber med.
– Om 10 år tror jeg vi vet langt mer om biokullets renseegenskaper for miljøgifter som PFAS. Det nye laboratoriet er en viktig brikke for å komme dit.
– Etter at jeg startet i Lindum har jeg fått et helt annet syn på hva det vil si å jobbe i avfallsbransjen. Som en ung og motivert forsker på miljø, vil jeg si at jeg har landet drømmejobben, avslutter hun.
Redusere miljøbelastningen
Helt fra dag én har forskning og utvikling vært et stort satsingsområde for Lindum. Det startet med å kompostere matavfall utendørs, som ble grobunn for luktproblemer. En utfordring som ikke bare omhandlet Norge, men hele verden. Lindum måtte derfor finne løsninger for å behandle matavfall uten store luktutfordringer. Dette ble starten på en kjempeutvikling, og en FoU-avdeling som i dag teller 10 personer hvor flere av de har doktorgrader på ulike fagområder.
– Vi klarte å få til løsninger fordi vi testet i større målestokk. Det har alltid vært en del av kulturen vår å stille spørsmålstegn ved mye. Det er gjennom testing vi har fått til gode og effektive løsninger, forteller administrerende direktør i Lindum, Pål Smits og fortsetter:
– Markedet vi opererer i er i stor endring. Derfor er det viktig at vi jobber for å utvikle og forbedre løsningene vi har så vi oppnår enda bedre resultater på miljøsiden med gjenvinning av ressurser, reduksjon av klimagassutslipp og fjerning av miljøgifter fra kretsløpet. Vi skal ha grønn vekst. Det vil si, økonomisk verdiskapning hvor verdien skal skapes gjennom aktiviteter som reduserer den totale miljøbelastningen.