— Vi må gjøre biogassen attraktiv for flere
Det pågår jevnlig diskusjoner om hvorvidt det er biogass eller EL som er best, og hvilke tiltak som må til for at byenes klimamål kan nås. Diskusjonene kan for en utålmodig bransje som kribler etter utvikling virke endeløs – men er diskusjonen for smal?
Pål Smits er administrerende direktør i Lindum, og er sterkt engasjert i bransjediskusjonene om biogass. Han lurer: Er diskusjonen for smal?
En gavepakke Norge har alle muligheter til å utnytte enda bedre
Jeg mener helt bestemt at biogass fortjener en sentral plass i den norske energimiksen, men at tiden er moden for å se lengre fremover og tenke større rundt biogassens potensiale enn fyllestasjoner og biogassbusser og -lastebiler.
Biogassproduksjon utnytter ressurser på en sirkulær måte. Den håndterer kloakkslam, matavfall, fiskeavfall, husdyrmøkk, fett og flere andre organiske fraksjoner som er utfordrende. Ut får vi grønn energi, gjødsel og CO2. Det er en gavepakke Norge har alle muligheter til å utnytte enda bedre.
I dette står biogjødselen fra produksjonen sentralt. Biogjødselen er faktisk enda viktigere enn biogassen når vi tenker sirkulærøkonomi og ressursgjenvinning. Biogjødselen tilbakeføres til landbruket, og tilfører viktig organisk materiale, næringsstoffer og struktur. Jorda blir sunnere og mer fruktbar med biogjødsel, men et viktig poeng for fremtiden er at kvaliteten på denne gjødselen må heves så bonden ikke bare er villig til å ta den imot, men også til å betale for den. På dette området er Lindum engasjert i flere interessante forskningsprosjekter.
Med biogjødselen inn i regnestykket blir de sirkulære ringvirkningene av biogass store – ja enorme! Så hvordan utnytte den best mulig?
Den Magiske Fabrikken i Tønsberg som eies 34% av Lindum og 66% av Greve Biogass tar imot og behandler matavfallet fra over én million normenn
Biogassens attraktivitet i industrien og myndighetenes kraft
Vi har over tid vært vitne til at norske myndigheter er mer opptatt av detaljer som likestilling av EL og biogass i bomringen, fremfor å heve blikket og legge til rette for rammebetingelser som gjør bransjeaktører i stand til å øke biogassproduksjonen og bedre utnyttelsen av biogjødselen. Et skifte i fokus er nødvendig for at Norge kan innfri sine forpliktelser innen reduksjon i klimagassutslipp, og her er det ikke bransjeaktørene som er bremseklossen. Det er myndighetene.
Miljødirektoratets rapport fra 2020 identifiserte tre barrierer for økt biogassproduksjon, hvor en av dem var usikker tilgang på råstoff. NORSUS har nylig utarbeidet en rapport som viser at det er betydelige mengder med råstoff tilgjengelig. Jeg mener at det er rammebetingelsene som styrer usikkerheten, ikke tilgangen.
Jeg mener også at dersom vi virkelig vil ha en biogassproduksjon i Norge (og det vil vi jo), og utnytte det enorme potensialet som bor i det organiske materialet til energiformål og gjødsel, må vi jobbe frem alternativer til transportsektoren. Vi må gjøre biogassen attraktiv for flere! Det kan f.eks. være at aktører får kreditt for CO2-fangst, innføring av avgifter og produksjonsstøtte slik de har i våre naboland, og ikke minst en ordning der biogassen kan regnes som et utelukkende positivt bidrag i et klimaregnskap. Gjennom slike intensiver vil biogassens attraktivitet i industrien øke, og verdien av et energibytte blir enklere å regne hjem for den enkelte bedrift.
