Hvordan er det å drifte og jobbe på et deponi på vinteren?
Vinteren setter sitt preg på hverdagen på deponiene i Drammen, Tønsberg og Oredalen. Når kuldegradene biter, masser fryser fast og hjulspor blir til steinharde rygger, blir jobben både tyngre og mer krevende. Likevel går driften som normalt – takket være en rutinert og positiv gjeng som holder hjulene i gang, uansett vær og vind.
Når nettene blir lange og kulda setter inn … endrer driften på deponiet seg. Bakken er dekket av et hvitt teppe av snø, og det er bitende kaldt, men det stopper ikke gjengen på deponiene i Drammen, Tønsberg og Oredalen. Selv om bakken og massene fryser, og det gjør arbeidet mer krevende for både kunder og ansatte, stopper ikke driften av den grunn, ei heller humøret. Latteren sitter løst, selv om det hadde vært mer behagelig å sette seg under ullpleddet med en kopp te.
Når vi ser hjullasteren svinge opp mot deponiet, kan vi se føreren hoppe opp og ned i førersetet – veien er blitt humpete. Mildværet de foregående dagene hadde gjort området sølete, og når gradene kryper nedover igjen, har de store hjulsporene frosset til en million små humper og harde «rygger».
En kunde har kommet for å tippe massene sine på deponiet, men massene som vanligvis glir lett ut av tippekassen, har nå fryst fast. Oppgaver som går av seg selv på sommeren, blir plutselig større og mer fysisk krevende. Når massene sitter fast i tippekassen, må de hjelpe føreren med å få løs massene. Det samme gjelder vask og vedlikehold av maskiner. Jordmasser som ellers enkelt spyles av, er nå gjennomfrosne, da er det alle mann til pumpene og ren muskelkraft for å få dem løs, slik at vi kan fortsette arbeidet.
Når det blir ekstra kaldt og temperaturen nærmer seg -20 grader, er det svært krevende å jobbe ute. Det kan nok alle som jobber ute kjenne seg igjen i. Enkle vedlikeholdsoppgaver blir fort en kamp mot minusgradene – med frosne tær og fingre, produksjonsutstyr som ikke vil starte og transportbånd som fryser fast. På vinteren er det gjerne litt roligere på anlegget, og mye av tiden går derfor med til vedlikehold og den daglige driften av deponiet. Arbeidsoppgavene kan ta lenger tid når tele, is og harde overflater setter begrensninger, og noen ganger må fysisk arbeid utsettes avhengig av temperaturen.
Midt i kuldegradene er det én ting som alltid er hyggelig, uansett årstid: kaffepausen i brakka. Når gjengen samles rundt bordet, sitter latteren løst og praten går lett – om alt fra dagens utfordringer til helt hverdagslige småting. Det er her man virkelig kjenner verdien av det gode samholdet i drifta. Det sterke fellesskapet gjør arbeidsdagen både lettere og hyggeligere, selv når gradestokken står på det mest nådeløse.
En dyktig gjeng
Men selv om tærne fryser og muskelkraft må til for å holde driften i gang, ser man lite til det når gjengen kommer inn i varmen til lunsj. Det er en dyktig gjeng som hver dag passer på at kundene våre kan levere masser til deponiet – og sørger for at driften går som den skal, alltid.
