Jordforbedring til landbruket under mikroskopet
Kan vi utvikle et optimalt jordforbedringsmiddel til landbruksområder og nydyrkingsarealer basert på kompost og biokull? Dette spørsmålet var utgangspunktet for det nå avsluttede prosjektet Regenerativt jordforbedringsmiddel med biokull som klimatiltak, et prosjekt hvor Lindum har hatt en sentral rolle i samarbeid med Scanship AS, Greenhouse AS, NORSUS og bonde Knut Langeteig.
Stort potensiale
Potensialet i landbruket for å erstatte raffinerte gjødselprodukter med sirkulære jordforbedringsmidler er stort. I dette prosjektet har det handlet om å, basert på avfallsressurser, finne en produktsammensetning som gir best mulig effekt på jordkvalitet, bærekraft og karbonlagring.
— Norsk senter for sirkulærøkonomi (NCCE) har vært prosjekteier, og prosjektet har fått tilskudd fra Viken fylkeskommune til innovativt arbeid med jordhelse og karbonbinding i jord og skog, forteller Terje Kirkeng, leder for forskning- og utviklingsenheten i Lindum.
Lovende resultater
I Lindum sitt laboratorium Spire er det gjort analyser av ulike typer kompost, biokull og gjenvunnet utgravingsmasser. Basert på disse er det gjennomført dyrkingstester, først i potter og senere på et nydyrkingsområde i Drammen for å se effektene i større skala.
— Min rolle har vært å foreslå produktsammensetningene, gjennomføre tester og samle resultatene i en rapport, forteller Katarzyna Krajewska, prosjektleder FoU. Hun kan fortelle om positive resultater:
— Ved å bruke anbefalte doser i den øvre delen av jorden har vi sett en økning i pH, økt innhold av organisk materiale og hele 12% høyere avling sammenlignet med planteveksten fra et tilsvarende område, forklarer hun og utdyper videre: — Et spennende element i arbeidet er bruk av biokull. Biokullet er porøst og har gode egenskaper for å lagre lenge på vann. Det betyr at næringen vaskes saktere ut, noe som er gunstig for plantene.
Karbonlagring eller -binding har også vært en parameter prosjektet har ettergått.
— Vi har sett at karbonlagringseffekten avhenger av hvilket avfall biokullet er laget av. Den blandingen som ga høyest klimanytte er den med biokull laget av trevirke, forteller Katarzyna.
Basert på den kunnskapen og de nye erfaringene kan Lindum justere sammensetningen av komponentene for senere forsøk.
En brikke i et større bilde
Å forske på jordhelse er viktig alene, og sett i sammenheng med avfalls- og gjenvinningsbransjen blir mulighetene mange. Bedre utnyttelse enn til ny matproduksjon finnes kanskje ikke?
— Samfunnets avfallsutfordringer har potensiale for å bli en del av løsningen for bedre jordhelse og karbonbinding, og det må vi fortsette å utforske, avslutter Kirkeng.
