—Klimatomatene rives ut av butikkhyllene på feriestedene i sommer

Det forteller Synne Christophersen. Hun er driftsleder for klimatomatene som dyrkes i pilotveksthuset ved Den Magiske Fabrikken i Tønsberg. Du har kanskje hørt om dem, de smakfulle tomatene som dyrkes på matavfall og gjødsel? Tomatene er selve rosinen i pølsa i det matavfall og husdyrgjødsel møter lokal matproduksjon slik det her gjør. 

Røde tomater i et beger av papp

Klimatomater fåes kjøpt i MENY-butikker i Vestfold.

Tomater dyrket på biogjødsel og grønn CO2 fra biogassproduksjonen

— Jeg har fagbrev som gartner, og var i gang med jobb på hagesenter og videre studier da stillingen i Reklima (45% eid av Lindum) dukket opp. Jeg hadde ikke alt de ønsket seg, men jeg kjente at jeg hadde skikkelig lyst på jobben!

Og Synne fikk den. Engasjementet hennes for matdyrking og pågangsmotet er like ekte som klimagevinsten av dyrkingsmetodikken som benyttes for å få de smakfulle tomatene. Konseptet fikk navnet Digeponics, og er utviklet av Lindum gjennom EU-initiativet Food2Waste2Food. Kort fortalt innebærer det bruk av grønn CO2 fra biogassproduksjonen til å styrke fotosyntesen i veksthuset, og samtidig biogjødsel som næringstilførsel. 

Denne modellen for sirkulær matproduksjon har blitt en foregangsmodell i bransjen, og høstet mange lovord. Pilotprosjektet har blant annet fått 4,6 millioner kroner i støtte fra Norgesgruppens bærekraftsfond for å se på mulighetene for oppskalering og kommersialisering. 

På bildet under, Synne (t.v.) og kollega ved Den Magiske Fabrikken

Feriefolket elsker klimatomatene

I fjor produserte Synne 12 tonn klimatomater i vekthuset. Det kjøres ut kilo på kilo med små smaksbomber til de fleste MENY-butikkene i Vestfold, og noen spesialbutikker i Oslo og omegn. Tomatene ses på som et high-end produkt, og betalingsvilligheten er høyst til stede. Hadde kapasiteten vært større, skulle Synne gjerne levert ut til flere butikker. 

— Nå som fellesferien er over oss vet vi at det blir fart i butikkene på sommersteder som Helgeroa og i Sandefjord, og da blir klimatomatene revet bort fra hyllene, smiler Synne. 

— Tomater er en vrang plante

Ifølge Synne er det sånn. Klarer du tomater, kan du klare det meste. I rollen som driftsleder har hun ansvar for at hver og en av de 3 000 tomatplantene har perfekte forhold, og at produksjonen holdes stabil og forutsigbar. 

— Det skulle være veldig morsomt å få teste andre kulturer (les: grønnsaker) enn tomater. Klimaagurk, -sopp eller salat. Utfordringen er at de krever andre forhold enn tomatene, og må derfor dyrkes i egne veksthus. Det er plass vi foreløpig mangler. 

Ketil Stoknes, PhD.-forsker og prosjektleder i Lindum, og en av hodene bak Digeponics, forteller at det er stor interesse for sirkulær veksthusproduksjon der ute. Synne har erfart at interessen også er stor blant forbrukere. I april og juni i år holdt hun kurs for 30 deltagere som fikk med seg rikelig med kunnskap, et startkit for Digeponics og gjødsel til hjemmedyrking. Etterspørselen etter nye kursdatoer har for lengst begynt å strømme til. 

— Vi har lyst til å forfølge idéen om at forbrukermarkedet er interessert, og tilgjengeliggjøre produktene for disse kundene på sikt. Det på kjøkkenbenkene der hjemme kildesorteringen skjer, og som en av landets beste kommuner på nettopp det, er det spennende å kunne vise frem hva vi sammen kan lage, avslutter hun. 

Et resultat Lindum er stolte av

Lindums Ketil Stoknes (t.v.) og tidligere kollega Jan Petter Hammer poserer for kameraet i pilotveksthuset utenfor Lindums administrasjonsbygg som var forløperen til veksthuset hvor Synne sine 3 000 tomater dyrkes. I dag er dette pilotveksthuset hvor det hele startet borte, men mye står åpenbart igjen og skal videreforedles av nye hoder. Utviklingen går videre, og konseptet for sirkulær matproduksjon ved Den Magiske Fabrikken er blitt viden kjent. Den jobbes videre med i flere sammenhenger.

Under åpningen av Lindums nye laboratorium i 2023 ble det servert bruchetta med klimatomater og basilikum til stor begeistring fra alle gjestene.