Lindum har nå innredet et nytt og betydelig større hjem for meitemarker. I disse dager flyttes de fra fire til 70 kvadratmeter.

Alene Alemu Tesfamichael er ansatt som forsker på markkompostering og jordforbedring på Lindum. Han er opprinnelig fra Etiopia, og har bodd i Norge siden 2009. Men før det studerte han ved Landbrukshøyskolen på Ås, og reiste hjem til Etiopia og jobbet der innen urbant landbruk.

–Flaks for oss at han måtte flykte fra Etiopia, sier Ketil Stoknes, som også er forsker på samme og lignende prosjekter.

LUKTFRI

På Lindum har Alene forsket på meitemarkkompost, eller vermikompost (vermi=mark). Han setter meitemarken i arbeid, rett og slett, og resultatet er nydelig og luktfri kompost med gode mikroorganismer som jorda trenger for å gi nok næring til planter.

–Marken elsker biorest – det er det slammet som blir igjen etter at vi har utnyttet resten av det rene biologiske avfallet, sier Alene. Dermed er vermikomposten 100 prosent bærekraftig og fri for kjemikalier – og kan derfor benyttes i økologisk produksjon. Meitemarken lever godt i økologisk jord tilsatt økologisk biorest.

KOMMER SNART I SALG

I et par år nå har Alene og meitemarkene hatt tilhold i en konteiner hvor han har hatt et markanlegg på fire kvadratmeter. Målet har vært å optimalisere produksjonen av vermikompost, og nå er prosjektet kommet så langt at han og markene straks flytter inn i et anlegg på 70 kvadratmeter. Allerede i vår blir det lagt ut sekker med vermikompost til salg for vanlige hageeiere på jordtorget på Lindum. På Lindum og flere hagesentre er torv helt kuttet ut til fordel for annen matjord.

–Torv er en fossil ressurs. Den høstes fra myrer der den lever i konstant fuktighet. Når den tas opp av myra, blir det utslipp av CO2. Det er dessuten et kortlevd produkt fordi strukturen blir borte raskt når den kommer i kontakt med luft, sier Ketil.

–Neste år regner jeg med at produksjonen av vermikompost er i gang for fullt, og at vi kan levere til alle som ønsker det, sier Alene Alemu Tesfamichael.

– I tillegg skal vi selge en biogjødsel laget på rester fra matavfall. Det har vært en prosess med å få dette på flaske, for de levende bakteriene potensielt kunne fortsette å lage gass i flasken. Nå har vi klart det, og det kommer etter planen for salg i sommer.

Marken elsker biorest – det er det slammet som blir igjen etter at vi har utnyttet resten av det rene biologiske avfallet

- Alene

DØENDE JORD

–Jordkvaliteten i landbruket har gått drastisk ned siden det ble vanlig å bruke kunstgjødsel, sprøytemidler og tunge maskiner, sier Ketil Stoknes.

–Matjorda er rett og slett døende med hensyn til mikroorganismer, og det fører til at meitemarken ikke trives der. Meitemarken er jordas hardtarbeidende superhelt som lever av mikroorganismer og forråtnelse.

–Faglitteraturen sier at det tar fem til ti år å få jorda god nok til å gi økt avkastning etter å legge om til økologisk og bruk av kompost. En bonde i Lier kjøper tusenvis av tonn med kompost fra oss – hvert år. I flere forsøk har vi sett 10 prosent høyere avkastning allerede ett år etter at det ble tilført kompost.

FOREGANGSLAND

Både Ketil og Alene har tatt i mot utenlandske forskere og andre som jobber med landbruk. Lindum og Norge har vakt oppsikt verden over med sin til tider lekne forskning.

–Pål Smits, vår sjef, rister av og til på hodet av oss og undrer på hvordan vi skal tjene penger på det vi gjør. Men så ser han etter hvert at vi klarer å gjøre det om til penger. Målet vårt er å redde verden, selvsagt, men vi skal gjøre det på en slik måte at bedriften også tjener på det, sier Ketil Stoknes.

–Naturlig biologi er gratis og utnyttbar i flere ledd, og det resulterer i en sirkulær prosess og økonomi.

Men også nasjonalt har Lindums arbeid ført til økt interesse for økologisk landbruk.

–Vi registrerer en enorm interesse for komposten vår fra konvensjonelle bønder. De har innsett at for å drive landbruk med profitt må jorda forbedres.

Målet vårt er å redde verden, selvsagt, men vi skal gjøre det på en slik måte at bedriften også tjener på det

- Ketil Stoknes, forsker

Den opprinnelige artikkelen med bilder kan leses her

Artikkelen er skrevet av bente@byavisadrammen.no