Avløpsvannet vårt kan både være et forurensningsproblem og en verdifull ressurs. I Drammensregionen satses det på ressursdimensjonen! Vann er verdens viktigste naturressurs og vi må forvalte det med omtanke.

Siden 1993 har Verdens vanndag 22. mars vært en FN-dag. Tema i år er «Avløpsvann», med fokus på å utnytte vannet på en bærekraftig måte og å redusere mengden avløpsvann. Avløpet fra vasker, toaletter, husholdningsmaskiner og så videre er ikke det som normalt får mest oppmerksomhet. Men dette har et stort potensial både med hensyn til innovasjon, bærekraftig energi, vannressursforvaltning og fangst av viktige nærigstoffer.

Avløpsslam er det som blir igjen i renseanleggene etter at vannet er renset og sluppet ut. Avløpsslammet inneholder både næringsstoffer og energi. Dette har Lindum tatt tak i. De utvinner energien i form av biogass som oppgraderes til drivstoffkvalitet.

De 9 kommunene som er med i Godt Vann Drammensregionen har siden 2010 hatt en felles kontrakt med Lindum om å levere slam fra de kommunale avløpsanleggene hit. Avløpsslam er det som blir igjen i renseanleggene etter at vannet er renset og sluppet ut. Avløpsslammet inneholder både næringsstoffer og energi. Dette har Lindum tatt tak i. De utvinner energien i form av biogass som oppgraderes til drivstoffkvalitet. Drivstoffet selges til kollektivtransport i Oslo, Akershus og Follo. I restprodukt er energien fjernet og massen hygienisert og stabilisert. Etter analyser og godkjenning blir den solgt som jordforbedringsmiddel. På denne måten tilbakeføres næringsstoffer til kretsløpet, blant annet fosfor som er en knapphetsressurs.

89 % av avløpsvannet fra innbyggerne i de 9 GVD kommunene går til kommunale renseanlegg, og slammet blir således utnyttet på beste måte. Vannovervåkning i Drammenselva de siste 3 årene viser ingen forskjell på næringsstoffkonsentrasjonen oppstrøms og nedstrøms renseanleggene, noe som sammen med prøvetaking på renseanleggene indikerer god renseeffekt.

I restprodukt er energien fjernet og massen hygienisert og stabilisert. Etter analyser og godkjenning blir den solgt som jordforbedringsmiddel. På denne måten tilbakeføres næringsstoffer til kretsløpet, blant annet fosfor som er en knapphetsressurs.

En stor utfordring er «rent» vann som kommer inn i avløpssystemene. Noen steder må det brukes energi for å pumpe dette «rene» vannet til avløpsrenseanleggene, i tillegg brukes det energi og kjemikalier for å rense uforholdsmessig mye avløpsvann der. Når det regner blir tilførselen ekstra stor, noen ganger så mye at avløpssystemet og renseanleggene ikke klarer å håndtere det og det fører til utslipp. Med fremtidens klimaendringer blir dette et økende problem.

Det er 3 hovedkilder til dette «rene» vannet:

Felles avløpsledning for overvann og avløpsvann (kloakk). Tidligere var det ikke vanlig med separate ledninger for avløp og overvann.

Gammelt utett ledningsnett, der vann fra grunnen og vann fra lekke vannrør kan trenge inn i avløpsnettet.

Vannsløsing i husholdningene. Hvilke vaner hver enkelt av oss har påvirker nemlig mengden «rent» vann i avløpssystemene. Lar du vannet renne ubenyttet ut sluket, mens du for eksempel pusser tennene? Slikt vannforbruk er bortkastet renset drikkevann av høyeste kvalitet, og her kan vi alle bli mer «vannøkonomiske».

-For miljøets skyld.

Kommunen stiller strenge krav om separerte løsninger for overvann og avløpsvann. Vi jobber også kontinuerlig med lekkasjesøk slik at lekkasjer på vannledningene tettes. De neste årene vil vi ha økt fokus på avløpsledningene, færre gamle utette rør betyr mindre innlekking av «rent» vann.

Hver enkelt av oss kan gjøre en forskjell ved å være mer bevisst på hvordan vi bruker vannet i husholdningene våre. Det vil også påvirke energiregnskapet og kostnadsbildet til de kommunale vann- og avløpstjenestene. Gebyrene kan brukes på nødvendig oppgradering av gammelt ledningsnett, og ikke til rensing av «rent» vann.

 

 

Kronikken er skrevet av Ragnhild Leirset, Godt Vann Drammensregionen i anledning verdens vanndag 22. mars.