Mener søppel er «last year»

Reisen fra «dynga i Drammen» til avfalls- og industrikonsern har vært brolagt med kompetanse, hardt arbeid og gode ideer for Lindum. Men søppel er de ferdig med å tenke på.

— Vi befinner oss i et paradigmeskifte der søppel og avfall nå ses på som ressurser og verdier, forklarer administrerende direktør i Lindum, Pål Smits. Han påtok seg det som skulle bli hans livsoppgave med å lede Lindum for snart 23 år siden, og selv om utviklingen har vært rivende, hevder han likevel at vi fortsatt bare er i startgropen av hva ressursgjenvinning vil bli i fremtiden.

— Vi snakker om sirkulærøkonomi og bærekraft, men fortsatt er dette mer bransjebegreper enn hverdagsspråk. Jeg er opptatt av at folk flest skal få innblikk i hva bærekraft og ressursgjenvinning faktisk betyr, sier han.

Flere bein å stå på

Mange drammensere forbinder Lindum med gjenvinningsstasjonen som ligger på Lindum, og frem til i fjor var det Lindum som driftet stasjonen på oppdrag fra Renovasjonsselskapet i Drammensregionen (RfD). I mars 2020 overtok RfD driften av stasjonen selv, og en epoke var over.

Men de som trodde at Lindum bare var en gjenvinningsstasjon må nå tro om igjen. Selskapet med drøye 160 ansatte og virksomhet på mer enn 10 steder i Norge har mange prosjekter i «loopen» og nettopp kretsløpet i fokus: Å gjenbruke ressursene i avfallet slik at det til slutt ikke blir noe avfall.

 

 

Matavfallet til 20 prosent av Norge

Med biogassanlegget i Drammen og Den Magiske Fabrikken i Tønsberg behandler Lindum kloakken til hele Drammensregionen og matavfallet til nærmere 1,2 millioner nordmenn. Med det er de landets største aktør på behandling av det man i bransjen kaller organisk avfall.

— Vi gjør matavfall, husdyrgjødsel og kloakk om til biogass som brukes som drivstoff på bl.a. renovasjonsbiler og busser og som energi til næringsmiddelindustri, forklarer Smits.

Massen som blir igjen når biogassen er hentet ut, kalles biogjødsel og leveres tilbake til landbruket. Men forskningen Lindum har gjort de siste årene har også vist at biogjødselen kan brukes til mer enn jordforbedring. Blant annet til å dyrke tomater og andre grønnsaker i.

Gammel mat blir ny mat

I Den Magiske Fabrikken hvor matavfall og ku- og grisemøkk forvandles til biogass og biogjødsel blir sistnevnte brukt til dyrking av tomater i veksthuset som ligger vegg i vegg.

— I veksthuset kan vi utnytte alt som kommer ut av biogassanlegget til å produsere ny mat i et helt lukket system, forklarer forsker i Lindum, Ketil Stoknes.

Dyrkingssystemet som Lindum har utviklet i samarbeid med bl.a. Greve Biogass, Veksthusgruppen og det sameide selskapet Reklima er et eksempel på et fullgodt og bærekraftig system for lokal matproduksjon.

— Vi bruker biogjødselen til å dyrke tomatene i. Plantene får hjelp av meitemark, insekter, bakterier og sopp samt CO2-fangst fra biogassproduksjonen til å vokse seg store og levere søte og smakfulle tomater – helt uten kunstgjødsel og sprøyting, forklarer Stoknes. Han har skrevet doktorgradsavhandlingen sin om dette bærekraftige systemet for lokal matproduksjon som nå er klart for å ta steget ut i det virkelige liv.

—Det er stas å vise befolkningen hva matavfallet blir til, og hvilke muligheter som ligger i avfallet vårt, sier Lindumforskeren.

Renvasker stein for forurensning

Deponiet, eller det man før kalte fyllinga, har også vært gjennom en renessanse. I dag er det kun det mest nødvendige Lindum legger på deponi. For med forskning, utprøving og bredt samarbeid har nye løsninger sett dagens lys.

— Vi videreutvikler nå metoder for å trygt behandle jord- og steinmasser som inneholder ulike former for forurensning, sier Smits. Forurensningene som må håndteres er gjerne menneskeskapte, og kan være alt fra oljesøl til miljøfarlige fluorforbindelser. Deponiet er derfor fortsatt viktig, men nå som en trygg lagring av de miljøgiftene vi foreløpig ikke har metoder for å destruere.

Utfordringene knyttet til disse miljøgifter er mange, og Lindum har med sine prosjekter påtatt seg et stort samfunnsansvar når de de har sagt ja til å være med å rydde opp i gamle synder på bl.a. flyplasser, skytebaner og brannøvelsesfelt.

— Grunnen på flyplasser kan typisk inneholde forurensing etter bruk av avisingsvæske, og på brannøvingsfelt har det blitt brukt brannskum som inneholder stoffer miljøet ikke har godt av, forklarer Smits videre.

Nå analyseres og vurderes massene før man bestemmer hva som blir neste, eller eventuelt siste reis. Mye av det som før ble deponert, blir nå heller vasket så rent at det kan brukes som materialer til veibygging og annen infrastruktur.

— Produksjon av ny betong gir store klimautslipp, og ved å heller rense og gjenvinne betongen blir miljøpåvirkningen mye lavere. Det er en av nøklene i den sirkulære økonomien; å gjenvinne fremfor å utvinne, forklarer direktøren.

Flisefine møbler av gammelt treverk

Ressursgjenvinning er det også når gammelt treverk kvernes opp og brukes til å lage sponplater for møbelproduksjon. Tidligere gikk flisa til forbrenning og energiproduksjon, nå er det heller nye møbler som får gleden av å inneholde returflis.

Møbelindustrien har for lengst invitert seg selv inn i dugnaden om å få ned klimagassutslipp og opp gjenbruksgraden. I 2017 sendte Lindum sin første båt med flis til en sponplateprodusent, og siden har det blitt mange flere.

—Nå får flisa et nytt liv som kommoder og garderobeskap, og det er vi veldig stolte av, sier Smits.

Milepælen er et resultat av lang erfaring i markedet og hardt arbeid for å finne de gode løsningene for flisen. For Lindum har det vært  viktig å ta steg mot en mer bærekraftig behandling også på dette området.

 

 

Ideer for fremtiden

De røde tomatene er et godt eksempel på en grønn og sirkulær fremtid. Lindum har FNs bærekraftsmål i ryggmargen og vet hvilket arbeid – og ikke minst samarbeid – som må til for å nå målene en gang inn i fremtiden.

— Vi kommer ikke langt hvis vi ikke samarbeider med andre i vår egen og andre bransjer, forteller Smits. Han forklarer at det å løfte blikket og tenke vinn-vinn for alle parter er oppskriften på å knekke den grønne koden. Det som foregår på Den Magiske Fabrikken er et foreløpig ganske unikt eksempel på nettopp det i Norge. Her har det offentlige, næringslivet, akademia og bønder samarbeidet med de samme overordnede målene for øye, slik at hver og en har nådd sine mål.

— Skal vi løse framtidens utfordringer innen ressursbruk og klima er vi nødt til å tenke nytt alle sammen, forklarer Smits før han avslutter: All erfaring viser at vi klarer å utvikle nye og spennende løsninger, og Lindum skal fortsatt være med på denne reisen og bidra med sin kunnskap og erfaring, gjerne sammen med deg og andre – for miljøets skyld.

 

Her kan du lese saken: