Da Bergen kommune bestemte seg for å rydde opp i det gamle avfallsdeponiet på Slettebakken, la de ambisiøse planer for gjenvinning og resirkulering av avfallsmassene. I et prosjekt som er det første av sitt slag i Norge, vil Lindum bidra med mottak og deponering av den ikke-gjenvinnbare andelen av massene til sitt anlegg i Tønsberg.

Prosjektet med det nedlagte deponiet på Slettebakken i Bergen har en tydelig miljøprofil, og er det første saneringsprosjektet i Norge hvor de utgravde massene blir sortert på stedet og sendt til videre behandling og håndtering. Totalt skal om lag 250 000 tonn med avfallsmasser saneres, og etter endt vaskeprosess er det kun ca. 60 000 tonn som må deponeres. Resten blir enten tilbakeført til Slettebakken, materialgjenvunnet (metaller) eller energigjenvunnet.

Prosjekt Slettebakken er det første av sitt slag i Norge hvor de utgravde massene blir sortert på stedet, for så å gjenbrukes, sendes til gjenvinning eller til godkjent mottak.

Deler av de utgravde massene er av en slik kvalitet at de krever spesiell håndtering på et deponi med spesiell tillatelse. Lindum har drevet deponi i Rygg Miljøpark i over ti år, på arealer leid av Tønsberg kommune. Anlegget er en lokal kapasitet som stiller opp for lokale prosjekter, men som også påtar seg prosjekter utenfor fylkesgrensen slik som i dette tilfellet.

Et prosjekt som krever kompetanse og erfaring

— Prosjekt Slettebakken krever mye av oss på den anleggstekniske siden, forklarer anleggsleder Roger Bergan. Han viser frem cellen som er klargjort for tilkjøring, og forklarer hvordan det er planlagt at de 60 000 tonnene med masser skal plasseres og til slutt tildekkes med tette duker og membraner.

Deponiteknikk har tatt flere sjumilssteg på få år, og et deponi er ikke lenger det folk flest forbinder det med. Massene som legges på moderne deponier er primært jord- og steinmasser som inneholder ulike forurensninger, nøye analysert i forkant. Med tette vegger og bunn, og gode løsninger for vannhåndtering blir massene liggende trygt kapslet inn for all fremtid i en såkalt deponicelle. Massene inneholder ikke nedbrytbart materiale som i gamle dager, så gassen som på eldre avsluttede deponier er en utfordring, vil ikke bli det her.

— Etter hvert som deponiet fylles opp og skal avsluttes, vil området bli tilrettelagt for grønn industri, forteller Pål Smits og fortsetter: Det vil gi nye muligheter for bærekraftig utvikling og arbeidsplasser i kommunen.

Her viser anleggsleder Roger og kollega Truls frem cellen som er klargjort for tilkjøring av de om lag 50 000 tonnene som skal plasseres og til slutt tildekkes.

Prosjektoppstart

Massene fra prosjektet i Bergen vil bli transportert med skip til Tønsberg kai. Herfra vil de lastes på biler som kjører til Rygg Miljøpark og Lindum som siste endestasjon. Prosjektet starter opp i januar og vil pågå over 18 måneder. Lindum estimerer én båt pr. 10. dag, noe som vil bety økt trykk på kai og vei i perioder.

— Biler vil benytte Frodåstunnelen, så dette prosjektet påvirker ikke sentrumstrafikken. Vi har hatt stor aktivitet i perioder før, og belastningen på vei og kai vil ikke bli mer enn det har vært da, forklarer Bergan. Han understreker at lossingen fra båt vil foregå etter gjeldende regler, og primært på dagtid.

Et miljøprosjekt på flere måter

Tønsberg kommune har reduksjon av forurensninger til luft, jord og vann på agendaen for klima- og miljøvennlig vekst og utvikling, og et ledd i dette arbeidet er en trygg og lokal håndtering av forurensede jord – og steinmasser som ikke lar seg gjenvinne.

— For kommunen vår er det viktig med tilgang til et slikt mottak for å sikre at jord- og rivingsmasser som representerer en fare for forurensing tas ut av kretsløpet på en forsvarlig måte. Vi skal ta vare på den flotte naturen vår, og innbyggernes gode helse, forteller Øystein Hjørnevik, Næringssjef i Tønsberg kommune. Han peker på at industrien som drives i Rygg Miljøpark skaper mange arbeidsplasser i kommunen, og at det i fremtiden forhåpentligvis kan bli flere.

Noen stusser kanskje over at forurensede masser fra Bergen skal transporteres helt til Tønsberg for sin siste hvile. Pål Smits i Lindum forklarer dette:

— Deponidrift er strengt regulert i Norge, og styres av tillatelser. Lindums anlegg i Tønsberg har de rette tillatelsene på plass for å ta imot massene fra Bergen, som har en spesiell sammensetning, samt kompetansen og erfaringen til å håndtere et så omfattende prosjekt, forklarer han og fortsetter:

— Det gir gode inntekter for Tønsberg Havn, og vi benytter lokale transportører fra Tønsberg Transportsentral til forflyttingen mellom havn og Lindums anlegg.

Lindum er en av de sterkeste aktørene i bransjen for god og trygg håndtering av forurensede masser.

— Pål Smits, administrerende direktør