På Drammen kommunes gamle søppeldeponi på Lindum sto ingeniør-økonomen Pål Smits for 20 år siden og smilte. Drammen kommune hadde valgt nettopp ham til å starte det som skulle bli en fremtidsrettet kompetansebedrift innen gjenbruk og gjenvinning. Dette kan bli en livsoppgave, tenkte han. Artikkelen er skrevet av og for Drammen Works, en del av Næringsvekst 2020.

I løpet av årene har deponiet utviklet seg fra å være en dumpingplass for søppel til å bli en viktig del av den komplette kretsløpstankegangen. – Lindum ble valgt som område for et felles avfallsanlegg for ni omliggende kommuner, og vi begynte å utvikle behandlingsløsninger, forteller administrerende direktør Pål Smits. – Det første vi startet med var matavfall. Hver og en av oss produserer faktisk over 400 kg husholdningsavfall i året, og hele 1/3 av det er matavfall. Ved å behandle organisk avfall og utnytte og utvikle kompostene som blir av det, gjenbrukes de viktige ressursene i det biologiske avfallet.

— Vi har alltid forsøkt å øke kompetansekapitalen gjennom rekruttering og videreutdanning av medarbeiderne.

Adm. dir. Pål Smits

Kommunen som eier
– Nesten før Lindum var etablert som bedrift i 1997, vedtok det første styret en ambisiøs visjon for selskapet; Lindum skulle være et av Nord-Europas ledende avfallsselskap. Det at Drammen kommune som eier av bedriften gikk inn for en visjon av et så stort format, har vært veldig viktig for utviklingen av Lindum, understreker Smits.

– I 2001 ble Lindum omdannet til aksjeselskap, og Lindum ble ytterligere markedsrettet for en stabil, kommersiell drift. Driftsinntektene har steget jevnt og med solide overskudd på bunnlinjen, år etter år. Som eier har Drammen kommune vært opptatt av å forvalte verdiene som er skapt. Det har gjort det mulig for oss å investere i videre utvikling av bedriften, og til å kopiere suksessformelen til andre steder i landet. Til gjengjeld har vi lykkes å skape en innovativ og samfunnsnyttig bedrift, med solide arbeidsplasser og ansatte som opplever at de har en meningsfull og trygg jobb.

- Våre totalt 200 medarbeidere er like mangfoldige som produktene vi utvikler. Sprangene er store, både når gjelder utdanningsnivå, faglig bakgrunn eller type kompetanse. Og så har vi ansatte fra mange ulike land. Så ja, det snakkes og tenkes på mage språk hos oss!

Adm. dir. Pål Smits

Kompetente medarbeidere
På Lindum arbeides det med mer enn forbedringer av naturens kretsløp. – Vi har alltid forsøkt å øke kompetansekapitalen gjennom rekruttering og videreutdanning av medarbeiderne, sier Smits.

– Gjennomsnittsalderen er kanskje høyere her enn i andre typer bedrifter, for vi etterspør ofte evner, erfaringer og kompetanse som gjerne kommer med alder. Man kan på mange måter si at vi også jobber med å foredle og resirkulere kompetanse, slik at vi som kunnskapsbedrift står stadig sterkere.

Våre totalt 200 medarbeidere, 140 av dem her i Drammensregionen, er like mangfoldig som produktene vi utvikler, fortsetter Smits. – Sprangene er store, både når det gjelder utdannelsesnivå, faglig bakgrunn eller type kompetanse. Og så har vi ansatte fra mange ulike land. Noen av dem har kommet til Lindum for å forske på sine fagområder, andre har forlatt sine hjemland for å skape et bedre liv i Norge og noen har vært ute av arbeidslivet en stund. Boligmarkedet i Drammen gjør det mulig å etablere seg med en middels inntekt, og Drammens multikulturelle befolkning gjør byen attraktiv for utlendinger. Så ja, det snakkes og tenkes på mange språk hos oss, smiler Pål Smits.

Lindums kretsløpstankegang gjelder også produktutvikling i samarbeid med kundene. Det handler om kompetanse og erfaringsutveksling, gjenbruk og videreutvikling.

Forskning og utvikling
Lindums kretsløpstankegang gjelder også produktutvikling i samarbeid med kundene. Det handler om kompetanse og erfaringsutveksling, gjenbruk og videreutvikling. Vi ønsker selvsagt å bidra til at kundene kan ta i bruk tilpassede, effektive og ressursvennlige avfallsløsninger, enten de er en stor industribedrift eller en liten hageeier.

Det foregår spennende prosjekter på en rekke områder. Blant annet har Forsvarsbygg valgt Lindum som samarbeidspartner på et oppdrag der det skal utvikles løsninger for å håndtere forurensningen i skytebanemasser og PFAS-forurensede masser fra kampflybaner i Norge. Et prosjekt der mekanisk rensing, kjemisk stabilisering og kjemisk nedbryting er noen av løsningsfaktorene.

Lindum samarbeider også tett med fagmiljøer på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (tidligere Norges landbrukshøgskole på Ås) og Universitetet i Oslo, i tillegg til spisskompetanse i andre europeiske land som Tyskland og Nederland.

– Det finnes mange dyktige folk der ute som kontakter oss med ulike idéer og ønsker om samarbeid, sier Smits. – Eksempelvis hvordan vi kan optimalisere prosessene i biogassanlegg med en ny hypertermofil bakterie. Det at vi stiller oss bak et prosjekt, enten av kommersiell interesse eller som en del av vår kompetansebygging, kan være et kvalitetsstempel for prosjektet dersom det søkes om tilskudd fra det offentlige.

Det grønne skiftet
– I Norge skaper vi årlig 2,3 millioner tonn med husholdningsavfall. Det å kildesortere og materialgjenvinne avfall gjør det mulig å føre materiale og energi tilbake til kretsløpet. Det er selvsagt bra, både i et miljøperspektiv og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. I tillegg reduseres utslippet av klimafarlige gasser betydelig.

Det grønne skiftet er kort sagt en endringsprosess som handler om å øke verdiskapingen med mindre samlet miljøpåvirkning og utslipp. Bioøkonomi innebærer verdiskaping basert på bærekraftig utnyttelse av fornybare biologiske ressurser. Sirkulær økonomi betyr at avfall som konsept forsvinner, og ressursene forblir i kretsløpet i økonomien ved gjenbruk, reparasjon, oppussing/forbedring og materialgjenvinning. Dette er viktige retningslinjer i Lindums samfunnsoppdrag, og en sirkulær bioøkonomi basert på gjenbruk og gjenvinning har vært et sentralt mål for Lindum fra første stund, sier Pål Smits.