Visste du at en håndfull jord inneholder flere organismer enn det lever mennesker på jorden? Forskning har vist at jord faktisk er et av de mest artsrike økosystemene som finnes, og er hjemmet til blant annet bakterier, bark, sopp, nematoder og biller.
Biolog Ine Vik forteller i denne artikkelen om 5 enormt viktige oppgaver jorda har, og vi har latt oss friste til å oppsummere de her:
Jorda er et hjem for enormt mange
De fleste av oss kjenner til flere av de som kaller jorda et hjem, f.eks. marken og billene. Men på mikronivå tar det helt av, for her er mengder av sopp, bakterier, nematoder og protoktister. I vanlig jord holder det ca. 50 000 forskjellige arter bakterier til, og i ett kram hagekompost finner man over 1 milliard av disse.
Jord lagrer store mengder vann
God jord har svampeaktige egenskaper, og de små hulrommene i jorda kan holde på imponerende mengder vann. Slik kan plantene hente fuktighet fra jorda under tørkeperioder, og mange steder på jorda er dette livsnødvendig for at planter skal overleve en brennhet, lang og tørr sommer.
Med disse egenskapene kan jorda, avhengig av kvalitet, forhindre flom og erosjoner. Porøs jord med mye organisk materiale vil holde bedre på vann enn tett, sandholdig jord.
Jord fungerer som rensefilter
Rent drikkevann er livsviktig! Når vannet faller på bakken, siver det nedover i jordlagene som for hvert lag renser vannet. Til slutt havner det et sted der grunnen er ugjennomtrengelig og vannet samler seg. Dette kaller vi grunnvann, og grunnvann er siden det er blitt renset av flere lag med jord ofte av god kvalitet. Men, blir grunnvannet først forurenset, kan det være svært vanskelig å gjøre noe med.
Jordsmonnet lager karbon
Jordsmonnet er bygd opp av blant annet døde plantedeler, og her ligger det mye karbon lagret. Landbruket og skogsjord er begge en viktig del av karbonkretsløpet, og FN hevder at ved bruk av karbonbindende jordpraksier i landbruket vil man kunne snu økningen av CO2 i lufte og motvirke klimaendringene. Jorda har altså et stort potensiale som klimahelt, her er det mye å forske videre på.
Jord kan dø
Det kan ta hundrevis av år å danne matjord, og derfor blir jord sett på som en ikke-fornybar ressurs. Når rundt 95% av verdens matproduksjon baseres på denne ikke-fornybare ressursen, sier det seg selv at den må håndteres med omsorg og varsomhet. Utarmet jord er vanskelig å gjenopprette, og jord av dårlig kvalitet er mye mer sårbar og mottakelig for f.eks. plantesykdommer enn god jord.
