Kildesortert matavfall fra over én million nordmenn leveres til Den Magiske Fabrikken i Tønsberg hvor det omgjøres til biogass og biogjødsel. Over tid har det vært utfordringer knyttet til at plast fra matavfallsposene har fulgt med i biogjødselen som leveres som gjødsel til landbruket. Nå tildeles penger til forskning på feltet med mål om å finne gode metoder for å effektivt sortere bort plasten.

Den Magiske Fabrikken er et biogassanlegg driftet av Lindum hvor matavfall og husdyrgjødsel omgjøres til biogass og biogjødsel. Biogassen brukes på busser og renovasjonsbiler, og gjødselen tilbakeføres til det lokale landbruket.

Vi skal ved hjelp av filtrerings- og partikkelteknologi fjerne plasten fra biogjødselen. 

— Ketil Stoknes, forsker i Lindum og faglig leder i prosjektet

To veier til mål

Plastutfordringen har for lengst nådd politikken, og forslag om nedbrytbare poser er fremmet. Men mens diskusjonen går, leveres det fortsatt ukentlig over 200 tonn matavfall i ulike typer plastposer til Den Magiske Fabrikken fra 29 av landets kommuner.

Nå har Regionalt forskningsfond (RFF) Vestfold og Telemark tildelt selskapet Reklima AS 2,4 millioner kroner for å finne ut hvordan plastrestene kan fjernes fra biogjødselen. Tildelingen begrunnes i et solid prosjekt med betydelig verdiskapningspotensiale; å utvikle biogjødsel fra å være et problem til å bli et kvalitetsprodukt med stor verdi for landbruket. Reklima skal sammen med prosjektpartnerne Greve Biogass og Lindum (begge deleiere av selskapet) i tillegg til SINTEF Industri og Norges Geotekniske Institutt (NGI) utvikle en metode for å fjerne all plast fra avfallet så ressursene i matavfallet kan gjenvinnes uten en bismak av plast.

Grønn verdiskaping, svakere miljøavtrykk og en bedre sirkulærøkonomi er målet.

To år på å løse plastutfordringen

Søknaden ble godkjent i mars og prosjektet er allerede startet opp og består av flere trinn:

— Vi skal ved hjelp av filtrerings- og partikkelteknologi fjerne plasten fra biogjødselen. All plast som vi separerer ut skal så pyrolyseres med mål om å få et rent biokull som kan brukes som karbonlager eller erstatning av fossilt kull, forteller forsker i Lindum og faglig leder for prosjektet, Ketil Stoknes. Det er med andre ord mye teknologi som skal tas i bruk når Lindum og øvrige prosjektdeltagere tar lab-brillene.

Etterspørselen etter mer fornybare alternativer til torv og mineralgjødsel er stigende, og prosjektet har derfor også med seg at den flytende delen av biogjødselen skal kunne brukes til blant annet dryppvanning i veksthus, og den faste delen som vekstmedium.

Skal forske på den optimale posen

Parallelt med dette er Lindum også gjennomførende partner i et prosjekt eid av Avfallsselskapet i Vestfold (Vesar) som angriper problemstillingen oppover i næringskjeden. Prosjektet for plastfri innsamling av matavfall skal teste nedbrytbare poser hjemme hos forbrukerne, og avfallet skal prøvebehandles og analyseres i en ny maskin på Lindum.

— Avfallet vil bli grundig analysert før de nye posene eventuelt blir tatt i bruk, fylt med matavfall og til slutt havner i Den Magiske Fabrikken, forklarer Stoknes og sier avslutningsvis: Til sammen kan disse prosjektene bidra til grønn verdiskaping, svakere miljøavtrykk og en bedre sirkulærøkonomi.