Da forsker Agnieszka Jasinska i 2015 satte seg på flyet tilbake til Polen etter å ha arbeidet for Lindum i to år med det EU-finansierte prosjektet Food2waste2food, visste hun at hun ville tilbake. Etter å ha undersøkt mulighetene, fant hun et prosjekt som finansierte et stipend for unge forskere forutsatt at man har et passende sted å utføre prosjektet. Nå er hun tilbake i Lindum med et prestisjetungt stipend fra EU i ryggen og arbeider med et spennende prosjekt knyttet til dyrking av sopp.

– Jeg skal bare skru av dampen, sier Agnieszka (37) og går i forveien opp trappen til forskningslabben. Det er en spesiell lukt i luften, og når hun åpner opp teltet inn hvor soppen dyrkes, velter dampen ut. For de som har jaktet på kantareller etter en lang og tørr sommer vet sikkert dette: Sopp liker å ha det fuktig. I soppteltet er det hyllemeter på hyllemeter med champignon dyrket i små poser fra gulv til tak, alle merket med små merkelapper.

Prosjektet tar utgangspunkt i matavfall og hvordan det kan brukes inn i ny matproduksjon. Matavfallet behandles i dag i biogassanlegg hvor «energien» i form av metangass tas ut og brukes som drivstoff på f.eks. busser(biogass). Det som da er igjen av matavfallet kalles biorest og kan benyttes til dyrking av f.eks. tomater eller sopp. Prosjektet Agnieszka er involvert i studerer hva som skal til for å kommersialisere matsopproduksjon basert på matavfallet vårt. For at matavfall kan bli til biogass er vel og bra, men når det også kan brukes til å dyrke ny mat er det fantastisk.

Agnieszka Jasinska mottok i 2017 det prestisjetunge forskningsstipendet «Marie Curie Fellowship» som førte henne tilbake til Lindum. Her forsker hun på bruk av ulike avfallsressurser til soppdyrking.

Mer av mindre

Frem mot 2050 forventes det en knapphet i ressurser. For å nå de ambisiøse klimamålene vi har forpliktet oss til, er det slutt på å kaste verdifulle råvarer i søpla. Lindum er et eksempel på et konsern som tenker sirkulært. Selskapet har et stort fokus på forskning og utvikling med den hensikt å utvikle nye og bedre metoder for å utnytte det vi tradisjonelt har sett på som avfall.

I Lindum jobbes det derfor med forskning og utvikling innenfor mange ulike områder, alltid med mål om å finne nye eller bedre måter å utnytte våre avfallsressurser. FNs bærekraftsmål nr. 12 «Ansvarlig forbruk og produksjon» bygger opp under dette: Hvordan skal vi gjøre mer med mindre? Det arbeidet Lindum nå gjør knyttet til sopp kan være noe av svaret.

Prestisjetungt forskerstipend

Agnieszka kommer opprinnelig fra Poznan i Polen, og har en master- og doktorgrad som omhandler dyrking av matsopp. I 2017 mottok hun det internasjonalt prestisjetunge forskerstipendet «Marie Curie Fellowship» som førte henne tilbake til Norge og Lindum. Stipendet har som hovedhensikt og utvikle internasjonale og selvstendige forskere.

– Lindum er både stolte og heldige som gjennom denne ordningen har fått mulighet til å samarbeide med Agnieszka. Hun trengte oss, og Lindum trengte henne, forteller Adm. dir. i Lindum, Pål Smits.

Agnieszka har siden jobbet som forsker i Lindum der hun har viet sin tid til å studere hvordan man kan bruke avfallsressurser inn i soppdyrkingen. Arbeidet har hun dels gjort ved Den Magiske Fabrikken i Tønsberg som driftes av Lindum, og dels i soppteltet og labben på Lindums anlegg i Drammen. Her testes ulike avfallsfraksjoner ut, blant annet matavfallsbasert biorest, halm og kaffegrut, og resultatene logges møysommelig.

– For at sopp skal vokse og trives, trenger den lys, luft og fuktighet. Den trenger også tilførsel av nitrogen og karbon, og ikke minst et medium å vokse i, forteller Agnieszka. Ideen med å bruke biorest oppstod flere år tilbake hos Ketil Stoknes som også jobber som forsker i Lindum. Han hadde gjort små forsøk på universitetet som talte for at sopp kunne vokse i matavfallsbasert biorest. På den måten ville man få bukt med et problem, nemlig de enorme mengdene biorest som blir igjen etter biogassproduksjon, samtidig som man kunne dyrke ny mat på en bærekraftig måte.

– I dette prosjektet benyttes halm fra bl.a. bygg og havre som karbonkilde, biogjødsel fra biogassproduksjonen som nitrogenkilde og hagekompost som veksttorv. Resultatet er smakfull matsopp som er dyrket utelukkende på avfall, forklarer Agnieszka stolt.

Vi lever i en verden av avfall, men også av muligheter. Vi vet at sopp har uoppdagede bruksmuligheter, og med bakgrunn i soppens egenskaper som vi alt kan mye om, tror jeg sopp kan være med på å redde verden i fremtiden

- Agnieszka Jasinski

Pluss i regnskapet

– Ordet «avfall» brukes stadig sjeldnere av folk som jobber i denne bransjen. Det snakkes heller om ressursutnyttelse, plussprodukter og verdier, forteller Pål Smits. Vi beveger oss bort fra bruk og kast-samfunnet, og over til gjenbruk eller sirkulærøkonomi. I pilotveksthuset tilknyttet Den Magiske Fabrikken dyrkes det nå tomater basert på biologisk avfall, og fortsatt er vi bare helt i startfasen av å se hvilket potensiale ressursene som ligger i avfallet vårt har. Avfallet som tidligere ble sett på som et stort, rødt minustegn i regnskapet, gjøres nå om til en grønn pluss og bærekraftig mat – for fremtiden.

Mener sopp vil redde verden

Det var tilfeldigheter som gjorde at Agnieszka begynte å studere sopp, men når hun først dykket ned i materien, ble hun hektet på de små og store mirakelarbeiderne. – Noe av det mest fascinerende med sopp, er at den kan bryte ned nær sagt hva som helst og bygge opp noe nytt, forteller hun og fortsetter: Sopp har magiske egenskaper for å bryte ned avfallsstoffer, og det er spennende å forske på nye bruksmuligheter for sopp.

Hun forteller ivrig om at 80 % av alle planter på jorda lever i symbiose med sopp, og at uten sopp ville det vært minimalt med liv på jorda. Vi vet at noen sopper er spiselige og inneholder viktige proteiner og vitaminer, noen er giftige og andre kan helbrede sykdom. I Asia kultiveres det over 150 ulike arter sopp, og det brukes også mye innen medisin.

– Vi lever i en verden av avfall, men også av muligheter. Vi vet at sopp har uoppdagede bruksmuligheter, og med bakgrunn i soppens egenskaper som vi alt kan mye om, tror jeg sopp kan være med på å redde verden i fremtiden, avslutter Agnieszka.

Målet med forskningen er å etablere en velfungerende metode for dyrking av sopp på avfall som så kan oppskaleres, kommersialiseres og til slutt resultere i at soppen du kjøper i butikk nettopp er dyrket på ditt eget matavfall – for miljøets skyld.

I dette prosjektet benyttes halm fra bl.a. bygg og havre som karbonkilde, biogjødsel fra biogassproduksjonen som nitrogenkilde og hagekompost som veksttorv. Resultatet er smakfull matsopp som er dyrket utelukkende på avfall.

- Agnieszka Jasinski