Balanserer lederskap og vennskap

Kjernen av Den Magiske Fabrikken er en biogassfabrikk lokalisert på Sem rett utenfor Tønsberg. Her behandles matavfallet fra over én million nordmenn som omgjøres til biogass og biogjødsel.

— Jeg startet på fabrikken mens den fortsatt var under ferdigstillelse. Den gangen var vi bare fire stykker som jobbet der, forteller Tom Erik. Han kom rett fra oljeindustrien, men var klar for å legge turnuslivet på hylla og finne nye utfordringer.

— Samtidig som de søkte etter operatør søkte de også etter stedlig leder. Jeg kjente at det var noe jeg virkelig kunne tenke meg, men ble litt skremt av kvalifikasjonene de søkte etter og landet derfor på at jeg ikke turte å søke, forklarer han.

Han møtte opp til intervju på operatørstillingen, og gikk derifra med en oppfordring fra Lindum om å søke lederjobben.

Et lederfrø var sådd

I løpet av kort tid fikk Tom Erik lederjobben han ikke hadde turt å søke på. Det gikk ikke lang tid før han ble arbeidende formann, og siden driftsleder som er stillingen han har i dag.

— Jeg har alltid jobbet med mennesker, men det var en overgang å bli personalleder for den gjengen jeg frem til da hadde vært nær kollega med på samme nivå. Støtten de ga meg i den prosessen betydde mye, sier han.

Han forteller at han gjorde seg mange tanker i denne perioden for hvordan det skulle bli. De er en liten avdeling med nære relasjoner. Hvordan skulle han ta en vanskelig samtale som leder med en ansatt som han også spilte FIFA med i helgene?

— Det som er så fint er at vi har klart å bevare så mye som det er mulig av de gode og nære relasjonene nå som før jeg ble lederen deres. Og når jeg må ta de vanskelige valgene, blir de respektert. Jeg har sagt til de fra dag én: Jeg er ikke en skolert leder, så kom innom meg og si ifra hvis jeg gjør ting dere synes er teit. Det hender det at de gjør, og det setter jeg pris på, forteller han med et smil.

Fra kveldsskift til kveldsstudier

Den uskolerte biten tok han tak i tidlig. Lindum har høyt fokus på kompetanse, og Tom Erik har fått mulighet til å videreutvikle sine selvlærte lederegenskaper for å være rustet for rollen som leder. Først på Mellomlederskolen via Folkeuniversitetet, siden med coach. Nå går han et studieløp på Fagskolen i Innlandet der økonomi, ledelse og innovasjon står på timeplanen.

— Det blir null stress, tenkte jeg. Men det har faktisk vært litt stress. Det var budsjett- og resultatansvaret i jobben som motiverte meg til å starte, men nivået var høyere enn jeg hadde forventet. Det har gått med mange kveldstimer til studier, forteller han. Nå er han i sluttfasen, og kun en hovedoppgave gjenstår.

Med travle arbeidsdager, samlinger på skolen og sene kvelder med lesing har han blitt nødt til å delegere mer til sine kollegaer og sett hvordan teamet har vokst med nye utfordringer.

— Vi har ufaglærte som jobber på fabrikken. De får mulighet til å videreutvikle seg, og jeg motiverer som best jeg kan for at de skal ta fagbrev. Det er Lindum, men aller mest de selv tjent med i lengden, forteller han og legger til: Jeg er veldig stolt av den kompetansen vi har bygget opp rundt fabrikken, fra der vi startet til her vi er i dag.

Den beste klappen på skulderen

— Lindum har gitt meg så mye tillit underveis at det til tider har vært overveldende. Jeg har tenkt: Er de gærne? Tror de at jeg kan fikse dette? Men støtten fra ledelsen og HR har gitt meg selvtillit, og jeg har jo faktisk fikset det. For meg er Lindum den fineste arbeidsgiveren jeg har hatt, og det tror jeg de fleste her på fabrikken også ville svart når det gjelder bedriftskultur og tilhørighet. Vi er en del av et fellesskap, vi reiser på turer sammen og er alle «one big, happy family».

På den årlige Lindumturen i september skulle prisen Årets inspirerende leder for første gang deles ut. Ansatte hadde selv nominert kandidater. Selv synes Tom Erik det var overraskende nok å bli nominert, men da navnet hans ble ropt opp ble den ellers så pratsomme telemarkingen både satt ut og rørt.

Han tenkte tilbake på den fyren han var for 7 år siden som var usikker på om lederrollen passet han. Det har skjedd mye på de årene både for han, kollegaene og fabrikken.

— Å få den bekreftelsen er kanskje det jeg er mest stolt av på de årene jeg har jobbet i Lindum. Det er den beste klappen på skulderen jeg kunne fått!